Monthly Archive

Dagens gla´nyhet er at Thomas Marco Blatt har blitt tildelt Tarjei Vesaas’ debutantpris for sin diktsamling Slik vil jeg måle opp verden. Marco er ikke bare en spennende dikter, han er også en jævlig fin fyr. Selv skryter han dessuten av å være en habil fotballspiller, men det må jeg sjekke nærmere før jeg tror helt på.

Diktsamlingen er solid, spennende og inspirerende. Jeg har litt problemer med å plukke ut et favorittdikt, fordi kvaliteten først og fremst ligger i Stemmen, i den stemningen Marco klarer å etablere gjennom hele samlingen. Først ved andre, tredje gjennomlesning oppdaget jeg hvor overbevisende dyktig den er komponert. Ved første gangs lesning forble denne erkjennelsen en snikende følelse av kvalitet. Jeg velger meg likevel Linjene mellom oss, crossroads:

I

å trekke opp linjene mellom fire byer

som fire punkter i historien

skrevet på arket som en reiserute

paris-brüssel-københavn-stockholm

en vesteuropeisk akse

skjev

som om linjen trekkes mot havet

som linjen i et kompass

jeg hadde ett dinglende fra sekken

på jernbanestasjonen i københavn

midt i rushtida

grep jeg etter hånden hennes

men hånden var borte

og da jeg snudde meg

satt hun på huk og knøt skolissene

men redselen sitter igjen

redselen for å bli atskilt eller forlatt

ligner redselen for å drukne

eller frykten for at kjærligheten

er min korteste reise

-

for hvis vi var to punkter i historien

vil noen kunne trekke opp linjene mellom oss

som å dra linjene mellom

antikken og industrialismen,

å gjøre det som to gater i en by

der de krysser hverandre

hører sammen

som byene i en reiserute

rommene i en leilighet

eller som to navn:

at mitt navn er thomas tvileren,

mitt navn er marco oppdager

jeg heter blad og er løvet når det faller

årstidene når de skifter

Norske lesere har allerede hatt flere anledninger til å gjøre seg kjent med den russiske forfatteren Viktor Pelevins forfatterskap. Generasjon “P” som kom på norsk i 2003 fikk faktisk litt oppmerksomhet på det norske bokmarkedet. Her beskriver Pelevin 1990-tallets Russland med alle dets obskure realiteter.

Nå kan interesserte lesere følge Pelevin videre inn i den russiske samtidens forvirrede, men interessante irrganger gjennom to nye utgivelser på Cappelen. Tallene er nok den romanen som ligner mest på Generasjon “P”, og tar oss med inn i hverdagen til bankmannen Stjopa. Han har fått det for seg at tallet 34 kan hjelpe ham gjennom livet, og sannelig ser det ikke ut til at han har rett, iallefall en stund… Romanen inneholder (så vidt jeg husker) en helt fantastisk skytescene fra en sushi-restaurant i Moskva, samt noen litt for inngående beskrivelser av det gjennomsnittsrusseren ville ha kalt avvikende seksuell aktivitet.

Skrekkens hjelm bygger på myten om Thesevs, men er en meget kreativ omskriving av originalen. Den inngår i en internasjonal bokserie om myter, og kan tidvis gi et visst inntrykk av å være et bestillingsverk. Skrekkens hjelm er den første boken jeg har lest som er bygget opp som en Internett-chat, etter alt å dømme inspirert av Live Journal som har blitt så populært blant russiske nettbrukere.

Oversetter Isak Rogde kunne i dag fortelle lytterne av Ordfront om utfordringene med å oversette Pelevin: “Hver gang jeg åpner en Pelevin-bok tenker jeg at dette blir et helsikkens vanskelig arbeid.” Personlig foretrekker jeg Tallene, eller aller helst Varulvens hellige bok, som enda ikke finnes på norsk. Tittelen på sistnevnte er forøvrig det beste eksemplet på de oversettelsesproblemene Rogde snakker om, fordi hovedpersonen i romanen strengt tatt ikke er en ulv, men en rev. Men Rogde har løst slike utfordringer på en glimrende måte før, så vi kan bare håpe at han gir seg i kast også med denne.

Noen ganger blir jeg grepet av en Hviterussland-nostalgi. Heldigvis kan en rask tur rundt i verdensveven stilne noe av lengselen.

Fotografen Andrej Ljankevitsj flotte hjemmeside er et godt eksempel. Jeg traff Andrej under Rafto-prisens 20-årsjubileum i fjor høst, da han jobbet som Rafto-stiftelsens offisielle fotograf. En hyggelig fyr som stakk fram kameralinsa overalt. Hjemmesiden hans består av små fotoessay både fra Hviterussland og andre land han har reist i. Min favoritt er historien om tre gamle menn som tar badstu.

Denne bloggen er en annen god mulighet til å følge med på noen av de obskure nyhetene den hviterussiske hverdagen er så full av. Forfatteren har ikke røpet så mye om seg selv, men forteller blant annet om utfordringene med å være tysk i Hviterussland. For selv om det nå er mer enn 60 år siden andre verdenskrig tok slutt, så har ikke hviterusserne glemt nazistenes ugjerninger. Og de har visst heller ikke tenkt å etablere noe skille mellom krigens nazister og dagens tyskere. Vår blogger ble rett og slett bedt om å holde kjeft av en middelaldrende hviterussisk kvinne på en av metrostasjonene i Minsk sentrum: “Ikke snakk så høyt. Bestemoren min døde i krigen.” Man kan jo ikke ha noe av at tyskerne går rundt og morer seg.

Jeg husker Hviterussland som et flott land å bo i, men at det skulle være så flott visste jeg ikke. Visesekretær for Aljaksandr Lukasjenkas presidentadministrasjon, Natalja Petkevitsj, kunne under en konferanse om menneskehandel i FN i forrige uke fortelle journalistene at landet ikke har noen problemer på den fronten:

“Konvensjonen om tvungen bortføring er ikke aktuell for Hviterussland. For oss har den samme betydning som beskyttelse av ozonlaget eller hjelp til sultende. Vi har ikke slike problemer.”

Det er imidlertid ikke alle som er like overbevist. Den nederlandske delegasjonen trakk seg fra konferansen da de fikk vite at Petkevitsj og den hviterussiske innenriksministeren Vladimir Naumov skulle delta. Naumov blir av EU og USA anklaget for å ha medvirket til at politikerne Juri Zakharenka og Viktar Hantsjar, forretningsmannen Anatol Krasovski og journalisten Zmitser Zavadski forsvant i Hviterussland i 1999.

Faste lesere vil ha lagt merke til at bloggen har fått ny design den siste uken. En av fordelene med wordpress er et stadig økende arsenal av ulike bloggdesigner, som dessuten kan tilpasses personlige behov. Min nye design heter Tarski, er laget av Ben Eastaugh og Chris Johnson, og er nok muligens ikke like kul som Peter Andre Jensens Fjords04, men til gjengjeld bedre tilpasset mitt bruk. Det eneste aberet er at man ikke kan oversette alle små tekstdetaljer til norsk, slik at bloggen fortsatt består av en salig blanding av norsk og engelsk.

Bildet på toppen tok jeg under min siste tur til Paris, og det viser det franske senatet i Luxembourg-hagen gjennom en fontene i den tilliggende Marco Polo-hagen. Fontenen bærer navnet De fire verdenshjørner og imponerte flere enn meg - selv i februar.

Jeg har også lagt til en ny side med oversikt over bøker og tidsskrifter jeg har redigert i løpet av de siste årene, hovedsaklig om russisk samtidslitteratur. Den som er interessert kan her finne informasjon om hvordan man kan få kjøpt dem. Klikk på lenken i den horisontale menylinjen under bildet.

Tilbake etter en kort tur til Paris, en by som i og for seg ikke skulle behøve noen introduksjon. Likevel er det interessant å merke seg at byen er i ferd med å gjenvinne en viss popularitet blant hippe, populære kunstnere. Iallefall om man skal tro (tyske!) Eckhart Nickel og hans artikkel Paris pop paradise, hvor Nickel forteller om to av populærkulturens outsidere Sofia Coppola (The Virgin Suicides, Lost in Translation og Marie Antoinette) og Jarvis Cocker (tidligere vokalist i Pulp, nå soloartist) som har bosatt seg i byen.

Det er vel heller ikke til å komme unna at Dan Browns Da Vinci-koden har bidratt til byens popularitet blant de mystisk anlagte. Selv ramlet jeg på forunderlig (mystisk) vis innom både Saint-Sulpice-kirken, med det innfelte gnomonet og Panthéon med Foucaults pendel, som ga navnet til en av bøkene fra Umberto Eco, Dan Browns skjønnlitterære storebror.

For meg gjorde det imidlertid størst inntrykk å oppdage at malerisamlingen i Louvre også inneholder bilder fra Helgelandskysten. Peder Balkes malestil er riktignok ganske romantisk, og det er bare med en god porsjon velvilje man kjenner igjen det originale landskapet. Til gjengjeld er bildene veldig flott innrammet der de henger innerst på loftet i det enorme museet.