Monthly Archive

Riktig observante lesere vil ha oppdaget at det har dukket opp en ny tittel i venstremargens oversikt over blogger jeg følger med på. Russisk mosaikk (eller Rysk mosaik på originalspråket) er riktignok ikke bare én blogg, men en samling av skandinaviske blogger som tar for seg ulike tema knyttet til Russland. Kalle Kniivilä skal ha honnør for å ha kommet på idéen etter å ha lest en artikkel av Vilhelm Konnander, og takk for at han ville ha med nettopp min blogg. Dermed kan de av dere som ikke får nok Russland-stoff på Meta legge til Russisk mosaikk blant sine favoritter.

Aftenposten kunne i går melde at Vladimir Putin og Kreml har tatt kontroll over historieundervisningen i russiske skoler. Presidentadministrasjonen har bestilt en ny lærerveiledning i historie hvor USAs utenrikspolitikk blir kraftig kritisert, hvor Sovjetunionen blir framstilt som en forkjemper for menneskerettigheter, mens Stalins masseslakt blir unnskyldt med samtidens tøffe krav. I Aftenpostens anonyme (!) artikkel kan vi videre lese at Dumaen nylig vedtok en lov som gjør det obligatorisk å undervise etter de lærebøkene læreplanen anbefaler. Bloggerkollega Kalle Kniivilä har skrevet en mer utfyllende sak om samme fenomen som avsluttes med en underholdende test i russisk historie.

Å lage en ny læreplan eller gjøre den obligatorisk er kanskje ikke så oppsiktsvekkende, men Putins innblanding i historieundervisningen føyer seg inn i et mønster av tiltak som har til hensikt å sikre at russiske myndigheters virkelighetsoppfatning får størst mulig ressonans. Det russiske språkåret, som avholdes nå i 2007 og blant annet har til hensikt å opprettholde det russiske språkets posisjon i de områdene hvor det spilte en rolle under sovjetstyret, er et annet. Det var slike tiltak som for et år siden fikk Dmitrij Trenin til å uttale følgende i artikkelen Russia leaves the West:

“Inntil nylig anså Russland seg selv som Pluto i et vestlig solsystem, veldig langt fra sentrum men likefullt en del av det samme solsystemet. Nå har det helt og holdent forlatt den banen. Russlands leder har gitt opp å bli en del av Vesten og har begynt å etablere sitt eget Moskva-sentrerte system.”

Det er verdt å ta denne nyheten på alvor, for som oppstyret rundt krigsminnesmerket i Tallinn tidligere i år viste, så kan forskjellig historieforståelse være opphavet til ganske opphetede konflikter.

Russisk biznizlønsj er et velkjent fenomen for alle som har hatt gleden av å gjøre en eller annen forretning med russere. Da spares det ikke på noe, og iallefall ikke vodkaen. Franskmenn er heller ikke kjent for å være plagsomt avholdne og i et møte mellom Vladimir Putin og Frankrikes nye president Nikolas Sarkozy under G8-møtet i juni ble det tydeligvis konsumert rikelige mengder alkoholholdig drikke. Iallefall nok til at Sarkozy morer seg stort både over det nettopp avsluttede møtet med Putin og den forestående pressekonferansen.

Andre bruker muligens ferien til å dra på ferie, noen er sikkert innom en og annen festival også. Selv har jeg viet sommeren til bryllupsfeiringer landet og jorda rundt. Det er et valg jeg er såre fornøyd med – få fester er så godt forberedt som bryllupsfesten, og få blir så mye diskutert i ettertid. Men det er viktig å passe på at man får feiret skikkelig!

Dagbladets Magasinet kjører selvfølgelig masse bryllupsstoff nå midt i sesongen, men har av en eller annen grunn valgt å konsentrere seg om Hollywood-versjonen. Godt da at man kan søke tilflukt hos det New York-ukrainske sigøynerpunk-bandet Gogol Bordello og deres rykende ferske plate Super taranta. Den nest siste låta heter rett og slett American Wedding:

Have you ever been to American wedding? // Where is the vodka, where´s marinated herring? // Where is the supply that´s gonna last three days? // Where is the musicians that got the taste? // Where is the band that like Fanfare. // Gonna keep it goin´ 24 hours?!

…

Nothing gets these people going // not even Gypsy Kings // nobody talks about my Supertheory of Supereverythings!

…

I understand the cultures of a different kind // But here word celebration just doesn´t come to mind.

Har du muligheten så sørg for å få sjekket dem ut på Storsjöyran, Storås eller Øya i aller nærmeste framtid!

Den som ikke har den muligheten, men likevel er ute etter litt skikkelig bryllupsinspirasjon kan ta for seg noen av filmhistoriens store bryllupsfilmer: Michael Ciminos Hjortejegeren, Emir Kusturicas filmer eller Alejandro Gonzalez Inarritus Babel.

Det er sommer og tid for å lese. Det er iallefall ikke så mye annet å finne på med det været vi er blitt tildelt. Godt da at nettstedet Words Without Borders varter opp med en samling russisk samtidslitteratur i oversettelse til engelsk. Juli-nummeret inneholder alt fra velkjente Viktor Pelevin via fjorårets hit i russisk litteratur Olga Slavnikova til relativt ferske Tatjana Mosejeva. Sjekk det ut!

Sommeren er endelig over oss – og med den alskens festivaler. Hviterussernes mest kjente er Slavjanskij bazar som starter i Mark Chagalls Vitsebsk på torsdag. Etter å ha startet som en ren musikkfestival for 13 år siden har den nå blitt et utstillingsvindu for offisiell hviterussisk kulturpolitikk og ideologi. Som arrangørene skriver på sin hjemmeside: “Festivalen er et symbol på de slaviske folks enhet og vennskap”. Vakre ord som imidlertid har en bakside i den hviterussiske konteksten – de brukes gjerne til å framheve russisk kultur på bekostning av den genuint hviterussiske.

Men Slavjanskij bazar er ikke alene om å ha stor politisk betydning. Hviterusserne feiret i dag sin nasjonaldag til minne om frigjøringen fra nazistene i 1944. Retorikken rundt feiringen er særegen. I sin hilsen til landets innbyggere omtaler president Aljaksandr Lukasjenka dagen som “Den hviterussiske republikkens uavhengighetsdag”. Dermed setter han et stort historisk likhetstegn mellom Den hviterussiske sovjetrepublikken og dagens Hviterussland. For det er ikke alle som vil kunne være enig med Lukasjenka i at Hviterussland fikk sin frihet i 1944. Før Lukasjenka ble president feiret man 27. juli som uavhengighetsdag – dagen markerte landets uavhengighet fra Sovjetunionen.

Det er ikke bare retorikken som bringer minnene tilbake til Sovjetunionen. Om man ser på denne videoen fra dagens markering kan man få inntrykk av at arrangørene har tatt en dose sovjetnostalgi og blandet den med litt nordkoreansk krydder. For å organisere slike arrangementer trenger man gjerne en solid base av unge marsjeringsvillige barn, og hva passer vel da bedre enn å revitalisere pionerbevegelsen fra sovjettiden. Pionerbevegelsens leder Leonid Kovalev kan fortelle til Naviny.by at hans organisasjon i dag består av omtrent 350.000 barn og ungdom fordelt på oktoberbarn, pionerer og komsomoler som “Alltid er beredt til å tjene Fedrelandet, rettferdigheten og det godes sak!”