Endelig kan jeg presentere den hviterussiske forfatteren Vasil Bykaw (1924-2003) for norske lesere. Det kan ta tid å oversette bøker – i dette tilfellet tok det tre år fra forlegger Knut Solum tok kontakt med undertegnede til boken stod i bokhandlernes hyller. Til gjengjeld føles det ekstra godt å kunne gi norske lesere enn mulighet til å bli bedre kjent med hviterussernes nasjonalforfatter. I kortromanen Sotnikaw har man anledningen til å forstå Andre verdenskrig fra et hviterussisk perspektiv, et okkupasjonsperspektiv som ikke er helt ulikt det norske, men som på grunn av nazistenes brutalitet i Øst-Europa er så mye, mye mer dystert.

Boken Sotnikaw handler forresten vel så mye om eksistensielle moralske spørsmål som om krigen i seg selv. De to hovedpersonene, partisanene Sotnikaw og Rybak, blir tatt til fange av polizeiene, det lokale medløperpolitiet. Bykaw var sterkt inspirert av Albert Camus og Jean-Paul Sartre, og alle som har lest sistnevntes Muren, vil kjenne igjen kjellercellen. Bykaws beskrivelse av polizeiene er forøvrig meget interessant. For ved å fokusere på nazistenes lokale lakeier klarer han å vise hvor kompleks konfliktsituasjonen er under en okkupasjon. På denne måten klarer Bykaw å gjøre de eksistensielle dilemmaene ekstra vanskelige. Her er det ikke nasjonalitet eller språk som avgjør hvem som er venn eller fiende, det er evnen til å treffe de riktige moralske valgene når det kreves.

Boken koster over 300 kroner, så jeg bør kanskje tenke meg om før jeg ber folk om å løpe å kjøpe, men det ser iallefall ut til at Bokklubben har det billigste alternativet.