You are currently browsing the category archive for the ‘Blogg’ category.
I går ble hviterusserne nok en gang fratatt muligheten til å bestemme hvem som skal styre landet. Det var ingen som på forhånd tvilte på at sittende president Aljaksandr Lukasjenka skulle sikre posisjonen til å styre landet og berike seg selv. Spørsmålet var hvor stor seieren vil bli, det vil si om Lukasjenka vil overgå den “overbevisende og vakre seieren” med en oppslutning på 82,6% fra 2006, eller om han ville jenke seg for å få EU til å tro på at valget var mer rettferdig denne gangen. I tillegg lurte mange på hva som vil skje med de planlagte protestene i sentrum av Minsk — hvor lang tid ville det gå før spesialstyrkene jagde dem hjem, og hvor mange ville bli arrestert?
Nå vet vi svaret. Lukasjenka skal ha fått 79,7% av stemmene og demonstrantene rakk knapt å begynne å fryse før sikkerhetspolitiet satte igang med sin brutale vold og arrestasjoner. Flere hundre er arrestert, deriblant sju av de ti presidentkandidatene. Uladzimir Njakljajew ble arrestert på sykehuset, hvor han var innlagt med alvorlige hodeskader etter å ha blitt banket opp av sikkerhetspolitiet. Blant de arresterte var også Ales Bjaljatski, som i 2006 fikk Den norske helsingforskomiteens Sakharov-pris. Allerede 9. desember ble kunstneren Ales Pusjkin arrestert. Han er kjent i Norge gjennom filmen Belarusian Waltz og for utstillinga Art against dictatorship fra i fjor høst. Youtube-filmen viser hvordan sikkerhetspolitiet behandler unge hviterussiske jenter.
Samtidig var dette valget annerledes enn de foregående, fordi Hviterussland siden sist har gjennomgått en Internett-revolusjon. I løpet av de siste 4-5 årene har Internett blitt et allemannseie og er i prinsippet tilgjengelig over hele landet. En tredjedel av landets innbyggere bruker nettet minst en gang i måneden, i de store byene blant den yngre befolkninga er tallet over 50%. Det siste året har bruken av Twitter økt med over 500%. Dette har endret forutsetningene i et land hvor presidentens makt blant annet er basert på et informasjonsmonopol. I forhold til statlig TV og presidenttro aviser, framstår Internett som en oase av meningsfrihet. I Dagens Næringslivs papirutgave på lørdag argumenterte jeg for at dette, til en viss grad, er en illusjon. Hviterussiske myndigheter bryr seg ikke om å blokkere “problematiske” sider på permanent basis, men venter med dette til situasjoner hvor de føler sin maktposisjon truet. Dette har blitt vist av forskerne bak prosjektet OpenNet Initiative. Vi så eksempler på dette under presidentvalget i 2006, da flere opposisjonelle sider lå nede på kritiske tidspunkter under og umiddelbart etter valget.
I en artikkel for Transparency International skriver den prisbelønte hviterussiske journalisten Iryna Vidanava om hvordan Internett har endret mediebildet i landet, og gjort opposisjonelle nyhetskilder mer tilgjengelig for hviterusserne. Slike sider har også blitt mer populære. I løpet av det siste året har besøkstallene for opposisjonelle nettsider økt med 55%. Mye av denne veksten forklares med den pågående valgkampen. Mens Lukasjenka har sagt at han ikke trenger noen blogg, har opposisjonskandidatene tatt i bruk nettet for hva det er verdt. Opposisjonskandidatene hadde egne hjemmesider, og var aktive på Twitter og Facebook.
Nasja Niva utilgjengelig på valgdagen.
Situasjonen endret seg radikalt på valgdagen i går. Mange opposisjonelle nyhetssteder var utilgjengelige. I flere tilfeller hadde det blitt etablert falske etterligninger av disse sidene i den hensikt å spre villedende informasjon. I perioder var sosiale medier som Facebook, Twitter og epost-tjenester som Gmail og Hotmail utilgjengelige. På Twitter ble det spredt falske rykter om at flere hadde blitt drept under demonstrasjonene og at presidentkandidat Uladzimir Njakljajew skulle være død.
Alt dette passer inn i det som forskerne i OpenNet Initiative i sin bok Access Controlled har kalt andre- og tredjegenerasjons nettsensur: strategiske blokkeringer av viktige nettsider og spredning av (falsk) informasjon for å undergrave meningsmotstanderes budskap. Disse metodene har blitt utarbeidet i land som Hviterussland og Russland. Lukasjenka har vist at han kan undertrykke opposisjonen både på gatene i Minsk og på nettet.
Kollega Ingunn tipset meg om Don Livingstons nye tjeneste for alle som interesserer seg for det russiske språkets finurligheter. Hans Russian Word of the Day er i utgangspunktet ment for studenter med begrensede russiskkunnskaper, men det finnes såvisst interessante detaljer for oss som har befattet oss med språket i mange år også. Hadde du tenkt over at det russiske ordet for brun, “koritsjnevyj”, er beslektet med ordet for kanel, “koritsa”?
Legg til siden blant dine bokmerker og lær noe nytt om russisk hver dag!
Deutsche Welle har tatt på seg jobben med å kåre verdens beste blogg. Den tyske rikskringkasteren har i den forbindelse satt opp nettstedet Best of the Blogs. Det kom kanskje som en overraskelse for mange at en hviterussisk blogg skulle komme vinnende ut av en slik konkurranse, men vinneren Ksenja Avimova forklarer selv hvorfor nettopp hviterusserne er så langt framme på blogging:
“Her i Hviterussland har vi svært få uavhengige aviser og Internett-portaler hvor man kan si hva man mener og mange bloggere er nettopp voksne mennesker, over 20 år. Disse bloggene er ofte svært politisk orienterte. Også flere opposisjonspolitikere har blogger i Livejournal, for å uttrykke sin mening og tiltrekke seg potensielle tilhengere.”
Avimovas blogg, som har tittelen Fotografomanstvo og er registrert under navnet AKbara, består i hovedsak av fotografier fra Minsk. Juryen begrunner sitt valg med at prisvinneren ved hjelp av enkle svart-hvitt bilder og få ord klarer å portrettere dagliglivet i Minsk. De legger også vekt på at bloggen ikke er pågående politisert, men har et varmt blikk for hverdagens detaljer. En av juryens medlemmer, Aleksandr Pljusjtsjev er mer pretensiøs enn som så:
“Dette er først og fremst en fortsettelse av den klassiske russiske litteraturens tradisjoner, hvor et enkelt menneske, uten nødvendigvis å være en revolusjonær, gjør en stor jobb og viser samfunnet slik det er med de midlene hun eller han har for hånden. I dette tilfellet er det et fotoapparat.”
Avimova jobber selv som journalist, men er ikke utdannet fotograf og innrømmer glatt at hun gjerne skulle ha visst mer om fotografering. Juryen viste til at bloggen er forståelig selv for den som ikke behersker russisk, eller kjenner hverdagslivet i Hviterussland. Selv synes jeg de korte titlene gjør mye med bildene, men kunne uansett sitte lenge og mimre tilbake til Minsk. Dette bildet med tittelen “Sen kveld på jobb” er foreløpig min favoritt.
Riktig observante lesere vil ha oppdaget at det har dukket opp en ny tittel i venstremargens oversikt over blogger jeg følger med på. Russisk mosaikk (eller Rysk mosaik på originalspråket) er riktignok ikke bare én blogg, men en samling av skandinaviske blogger som tar for seg ulike tema knyttet til Russland. Kalle Kniivilä skal ha honnør for å ha kommet på idéen etter å ha lest en artikkel av Vilhelm Konnander, og takk for at han ville ha med nettopp min blogg. Dermed kan de av dere som ikke får nok Russland-stoff på Meta legge til Russisk mosaikk blant sine favoritter.
Kommentarer