You are currently browsing the category archive for the 'Blogg' category.
Kollega Ingunn tipset meg om Don Livingstons nye tjeneste for alle som interesserer seg for det russiske språkets finurligheter. Hans Russian Word of the Day er i utgangspunktet ment for studenter med begrensede russiskkunnskaper, men det finnes såvisst interessante detaljer for oss som har befattet oss med språket i mange år også. Hadde du tenkt over at det russiske ordet for brun, “koritsjnevyj”, er beslektet med ordet for kanel, “koritsa”?
Legg til siden blant dine bokmerker og lær noe nytt om russisk hver dag!
Deutsche Welle har tatt på seg jobben med å kåre verdens beste blogg. Den tyske rikskringkasteren har i den forbindelse satt opp nettstedet Best of the Blogs. Det kom kanskje som en overraskelse for mange at en hviterussisk blogg skulle komme vinnende ut av en slik konkurranse, men vinneren Ksenja Avimova forklarer selv hvorfor nettopp hviterusserne er så langt framme på blogging:
“Her i Hviterussland har vi svært få uavhengige aviser og Internett-portaler hvor man kan si hva man mener og mange bloggere er nettopp voksne mennesker, over 20 år. Disse bloggene er ofte svært politisk orienterte. Også flere opposisjonspolitikere har blogger i Livejournal, for å uttrykke sin mening og tiltrekke seg potensielle tilhengere.”
Avimovas blogg, som har tittelen Fotografomanstvo og er registrert under navnet AKbara, består i hovedsak av fotografier fra Minsk. Juryen begrunner sitt valg med at prisvinneren ved hjelp av enkle svart-hvitt bilder og få ord klarer å portrettere dagliglivet i Minsk. De legger også vekt på at bloggen ikke er pågående politisert, men har et varmt blikk for hverdagens detaljer. En av juryens medlemmer, Aleksandr Pljusjtsjev er mer pretensiøs enn som så:
“Dette er først og fremst en fortsettelse av den klassiske russiske litteraturens tradisjoner, hvor et enkelt menneske, uten nødvendigvis å være en revolusjonær, gjør en stor jobb og viser samfunnet slik det er med de midlene hun eller han har for hånden. I dette tilfellet er det et fotoapparat.”
Avimova jobber selv som journalist, men er ikke utdannet fotograf og innrømmer glatt at hun gjerne skulle ha visst mer om fotografering. Juryen viste til at bloggen er forståelig selv for den som ikke behersker russisk, eller kjenner hverdagslivet i Hviterussland. Selv synes jeg de korte titlene gjør mye med bildene, men kunne uansett sitte lenge og mimre tilbake til Minsk. Dette bildet med tittelen “Sen kveld på jobb” er foreløpig min favoritt.
Riktig observante lesere vil ha oppdaget at det har dukket opp en ny tittel i venstremargens oversikt over blogger jeg følger med på. Russisk mosaikk (eller Rysk mosaik på originalspråket) er riktignok ikke bare én blogg, men en samling av skandinaviske blogger som tar for seg ulike tema knyttet til Russland. Kalle Kniivilä skal ha honnør for å ha kommet på idéen etter å ha lest en artikkel av Vilhelm Konnander, og takk for at han ville ha med nettopp min blogg. Dermed kan de av dere som ikke får nok Russland-stoff på Meta legge til Russisk mosaikk blant sine favoritter.
Noen ganger blir jeg grepet av en Hviterussland-nostalgi. Heldigvis kan en rask tur rundt i verdensveven stilne noe av lengselen.
Fotografen Andrej Ljankevitsj flotte hjemmeside er et godt eksempel. Jeg traff Andrej under Rafto-prisens 20-årsjubileum i fjor høst, da han jobbet som Rafto-stiftelsens offisielle fotograf. En hyggelig fyr som stakk fram kameralinsa overalt. Hjemmesiden hans består av små fotoessay både fra Hviterussland og andre land han har reist i. Min favoritt er historien om tre gamle menn som tar badstu.
Denne bloggen er en annen god mulighet til å følge med på noen av de obskure nyhetene den hviterussiske hverdagen er så full av. Forfatteren har ikke røpet så mye om seg selv, men forteller blant annet om utfordringene med å være tysk i Hviterussland. For selv om det nå er mer enn 60 år siden andre verdenskrig tok slutt, så har ikke hviterusserne glemt nazistenes ugjerninger. Og de har visst heller ikke tenkt å etablere noe skille mellom krigens nazister og dagens tyskere. Vår blogger ble rett og slett bedt om å holde kjeft av en middelaldrende hviterussisk kvinne på en av metrostasjonene i Minsk sentrum: “Ikke snakk så høyt. Bestemoren min døde i krigen.” Man kan jo ikke ha noe av at tyskerne går rundt og morer seg.
Kommentarer