Category Archive

Deutsche Welle har tatt på seg jobben med å kåre verdens beste blogg. Den tyske rikskringkasteren har i den forbindelse satt opp nettstedet Best of the Blogs. Det kom kanskje som en overraskelse for mange at en hviterussisk blogg skulle komme vinnende ut av en slik konkurranse, men vinneren Ksenja Avimova forklarer selv hvorfor nettopp hviterusserne er så langt framme på blogging:

“Her i Hviterussland har vi svært få uavhengige aviser og Internett-portaler hvor man kan si hva man mener og mange bloggere er nettopp voksne mennesker, over 20 år. Disse bloggene er ofte svært politisk orienterte. Også flere opposisjonspolitikere har blogger i Livejournal, for å uttrykke sin mening og tiltrekke seg potensielle tilhengere.”

Avimovas blogg, som har tittelen Fotografomanstvo og er registrert under navnet AKbara, består i hovedsak av fotografier fra Minsk. Juryen begrunner sitt valg med at prisvinneren ved hjelp av enkle svart-hvitt bilder og få ord klarer å portrettere dagliglivet i Minsk. De legger også vekt på at bloggen ikke er pågående politisert, men har et varmt blikk for hverdagens detaljer. En av juryens medlemmer, Aleksandr Pljusjtsjev er mer pretensiøs enn som så:

“Dette er først og fremst en fortsettelse av den klassiske russiske litteraturens tradisjoner, hvor et enkelt menneske, uten nødvendigvis å være en revolusjonær, gjør en stor jobb og viser samfunnet slik det er med de midlene hun eller han har for hånden. I dette tilfellet er det et fotoapparat.”

Avimova jobber selv som journalist, men er ikke utdannet fotograf og innrømmer glatt at hun gjerne skulle ha visst mer om fotografering. Juryen viste til at bloggen er forståelig selv for den som ikke behersker russisk, eller kjenner hverdagslivet i Hviterussland. Selv synes jeg de korte titlene gjør mye med bildene, men kunne uansett sitte lenge og mimre tilbake til Minsk. Dette bildet med tittelen “Sen kveld på jobb” er foreløpig min favoritt.

Riktig observante lesere vil ha oppdaget at det har dukket opp en ny tittel i venstremargens oversikt over blogger jeg følger med på. Russisk mosaikk (eller Rysk mosaik på originalspråket) er riktignok ikke bare én blogg, men en samling av skandinaviske blogger som tar for seg ulike tema knyttet til Russland. Kalle Kniivilä skal ha honnør for å ha kommet på idéen etter å ha lest en artikkel av Vilhelm Konnander, og takk for at han ville ha med nettopp min blogg. Dermed kan de av dere som ikke får nok Russland-stoff på Meta legge til Russisk mosaikk blant sine favoritter.

Noen ganger blir jeg grepet av en Hviterussland-nostalgi. Heldigvis kan en rask tur rundt i verdensveven stilne noe av lengselen.

Fotografen Andrej Ljankevitsj flotte hjemmeside er et godt eksempel. Jeg traff Andrej under Rafto-prisens 20-årsjubileum i fjor høst, da han jobbet som Rafto-stiftelsens offisielle fotograf. En hyggelig fyr som stakk fram kameralinsa overalt. Hjemmesiden hans består av små fotoessay både fra Hviterussland og andre land han har reist i. Min favoritt er historien om tre gamle menn som tar badstu.

Denne bloggen er en annen god mulighet til å følge med på noen av de obskure nyhetene den hviterussiske hverdagen er så full av. Forfatteren har ikke røpet så mye om seg selv, men forteller blant annet om utfordringene med å være tysk i Hviterussland. For selv om det nå er mer enn 60 år siden andre verdenskrig tok slutt, så har ikke hviterusserne glemt nazistenes ugjerninger. Og de har visst heller ikke tenkt å etablere noe skille mellom krigens nazister og dagens tyskere. Vår blogger ble rett og slett bedt om å holde kjeft av en middelaldrende hviterussisk kvinne på en av metrostasjonene i Minsk sentrum: “Ikke snakk så høyt. Bestemoren min døde i krigen.” Man kan jo ikke ha noe av at tyskerne går rundt og morer seg.

Faste lesere vil ha lagt merke til at bloggen har fått ny design den siste uken. En av fordelene med wordpress er et stadig økende arsenal av ulike bloggdesigner, som dessuten kan tilpasses personlige behov. Min nye design heter Tarski, er laget av Ben Eastaugh og Chris Johnson, og er nok muligens ikke like kul som Peter Andre Jensens Fjords04, men til gjengjeld bedre tilpasset mitt bruk. Det eneste aberet er at man ikke kan oversette alle små tekstdetaljer til norsk, slik at bloggen fortsatt består av en salig blanding av norsk og engelsk.

Bildet på toppen tok jeg under min siste tur til Paris, og det viser det franske senatet i Luxembourg-hagen gjennom en fontene i den tilliggende Marco Polo-hagen. Fontenen bærer navnet De fire verdenshjørner og imponerte flere enn meg - selv i februar.

Jeg har også lagt til en ny side med oversikt over bøker og tidsskrifter jeg har redigert i løpet av de siste årene, hovedsaklig om russisk samtidslitteratur. Den som er interessert kan her finne informasjon om hvordan man kan få kjøpt dem. Klikk på lenken i den horisontale menylinjen under bildet.

Jill Walker har en blogg det er verdt å følge med på for den som er interessert i Internettets forunderligheter. I går tipset hun sine lesere om en meget interessant artikkel om hvordan LiveJournal (LJ) vokste ut av Brad Fitzpatricks hybel.

LiveJournal er på mange måter et parallet bloggeunivers hvor ting er “same, same, but different”. Den største forskjellen består nok i at LJ er mer preget av dialog mellom ulike brukere, og som artikkelen indikerer bærer LJ preg av i større grad å være et sted for å bygge/opprettholde sosiale nettverk, noe som også var Fitzpatricks motivasjon for å utvikle produktet. På mange måter ligger LJ derfor nærmere MSN og chatting enn bloggen, som ikke nødvendigvis innebærer en toveis-kommunikasjon.

I artikkelen påpekes det også at LJ i større grad tiltrekker seg tenåringer, mens blogging er mer utbredt blant folk i aldersgruppen 25-35. Dette stemmer muligens, men ikke nødvendigvis i like stor grad for hele verden. Kollega Gasan Gusjenov har studert det russiskspråklige  LJ-samfunnet og funnet at LJ her er populært også blant litt eldre brukere.

Hans forskning introduserer oss dessuten for særegenhetene ved det språket russiske LJ-brukere har utviklet for dette og lignende fora. Et språk fullt av interne koder, som har et særlig fokus på ortografiske feil og kan virke uforståelig ved første øyekast, men som likefullt har sin egen logikk. Den russiske LJ-sjargongen, blant brukerne kalt albansk, kjennetegnes av ortografisk eksperimentering, både i forholdet mellom rettskriving og uttale, og i forholdet mellom det kyrilliske og latinske alfabetet. Når denne sjargongen har fått en så enorm utbredelse i LJ, er det ikke minst på grunn av at man i LJ fokuserer mer på dialog og nettverksbygging. Dermed blir det viktig å beherske den riktige sjargongen for å være en av gjengen. En av de sentrale frasene i LJ-sjargongen er “lær deg albansk”, som blant annet viser til at man skal lære seg å gjøre de “riktige feilene”, det nytter ikke bare å begå en hvilken som helst ortografisk feil, man må sørge for at den faller inn i LJ-sjargongens system.

Det skal nok litt til før denne sjargongen utkonkurrerer det russiske standardspråket utenfor Internettet, men mange av enkeltfrasene har allerede blitt allment kjent. LJ har rett og slett bidratt til en revolusjon i synet på hvilke muligheter som ligger i det russiske språket.

Min bloggkarriere startet som et sjangereksperiment, selv om jeg prøver å la være å gi det inntrykket. En drøy måned med bloggeksperimenter har overbevist meg om at wordpress er en mye mer interessant bloggvert enn Googles Blogger. Sistnevnte var forsåvidt ok, men ga ikke så store muligheter til å individualisere bloggens utseende. Dessuten fikk jeg etter gjentatte vandringer blant nabobloggene følelsen av å være i kjedelig selskap - det var rett og slett veldig langt mellom de interessante bloggene der.

Jeg vil nok kunne komme tilbake med en mer inngående sammenligning av de ulike bloggvertene etterhvert, men jeg har altså flyttet fra min gamle til denne nye adressen.