You are currently browsing the category archive for the 'Film' category.
Teknikken har gjort det mulig for meg å få sett filmen Rossija 88. Filmen har så langt vært årets mest omdiskuterte og minst sette i Russland. Årsaken er enkel. Til tross for mye heder på internasjonale filmfestivaler har den ikke sluppet til på russiske kinoer. Den er rett og slett for kontroversiell for russiske myndigheter. Samtidig har regissør Pavel Bardin valgt å holde filmen borte fra nettet – inntil nå. Dermed kan russerne endelig få sett filmen, og diskusjonen går høyt blant russiske bloggere.
Filmen forteller historien om en gruppe russiske nynazister som holder til i en bunker i utkanten av Moskva og gjør alt de kan for å gjøre livet surt for imigranter fra Sentral-Asia og Kaukasus som tjener til livets opphold på markeder utenfor den russiske hovedstaden. Filmen berører dermed et av de alvorligste problemene i dagens Russland, rasistisk motivert vold. Kontroversen består i at regissøren har antydet en forbindelse mellom den tøylesløse, meningsløse volden og russiske myndigheter. I bunkeren har nynazistene et bilde av Adolf Hitler som kan snus for å vise fram Vladimir Putin dersom politiet skulle komme innom på inspeksjon.
Rossija 88 er filmet som en stilistert hjemmelaget dokumentar a la Youtube og har tydeligvis hatt filmer som This is England, Romper Stomper, American History X som forbilder. Som en russisk blogger sier det: hvis du skriver inn skinhead i søkefeltet på Youtube, så er det i praksis Rossija 88 som dukker opp. Handlingen drives fram av et Romeo og Julie-motiv etter at hovedpersonen Sjtiks søster Julia forelsker seg i en av de azerbajdsjanerne Sjtik nærer et så sterkt hat mot. Likevel klarer handlingen aldri helt å fenge, og det mest interessante forblir skildringen av nynazistene som framstår som et kobbel med hundevalper der de småslåss seg imellom og markerer territorium ved å urinere på utallige gatehjørner.
Det er dessuten interessant å legge merke til reaksjonene blant russiske bloggere, som stort sett er negative. Dessverre virker det ofte, slik en twitrer uttrykte det, som om dette gjenspeiler bloggernes overpatriotiske sympatier. Dette viser seg for eksempel i reaksjonene på den eviglange listen av ofre for nynazister i det postsovjetiske Russland. En av bloggerne mente at denne burde ha vært erstattet av en liste over russiske falne i de to Tsjetsjenia-krigene.
Hviterusseren Aleh Dasjkevitsj’ film Zjurnalisty, gir et interessant innblikk i menneskerettighetssituasjonen i Hviterussland. Samtidig forteller den en historie ikke bare om abstrakte begreper som ytringsfrihet og pressefrihet, men også om hva Lukasjenka-regimets undertrykkende mekanismer har å si for enkeltmenneskene — for de mange journalistene som må velge mellom mulighetene til å ha til salt på grøten og ønsket om å fortelle om situasjonen i landet slik de ser den. Dasjkevitsj film viser hvor vanskelig det er for journalistene å følge sin overbevisning i et land hvor de blir systematisk motarbeidet av myndighetene. Dessverre er den engelske tekstingen veldig dårlig, men jeg håper det går bra å følge hovedlinjene likevel.
Den tradisjonelle filmfestivalen i Sotsji har preget kulturseksjonen i russiske medier den siste uken. Fotball-EM har selvfølgelig overskygget det meste som har skjedd i den framtidige OL-byen, også hos meg, men jeg bet meg iallefall merke i dokumentarfilmen Jomfrudom regissert av Vitalij Manskij og med manus skrevet av den ikke ukjente forfatteren og litteraturkritikeren Dmitrij Bykov.
Tittelen er ikke tilfeldig. Filmen handler om tre jenter fra den russiske provinsen som er på vei til Moskva for å søke lykken. De bestemmer seg for å utnytte sin uskyld for alt det den er verdt. Filmen ble presentert under konkurranseprogrammet for spillefilmer, men skal være en dokumentar. Den spiller åpenbart på tradisjonelle myter om det uskyldsrene Russland, samtidig som Tsjekhovs Tre søstre med deres “Til Moskva, til Moskva!” lurer i bakgrunn. Man aner noen grunnleggende etiske dilemmaer i bakgrunnen når man får vite at en av jentene i filmen i tillegg til å selge jomfrudommen sin på prostitusjonsmarkedet også fikk penger fra produsentene av filmen, og filmen vakte da også debatt i Sotsji.
Hviterussere flest snakker helst russisk, men til gjengjeld er de få som bruker hviterussisk til daglig ivrige forkjempere for sitt morsmål. Likevel er de i en vanskelig stilling. Avisen Nasja Niva kunne nylig fortelle at bare 7% av de bøkene som ble utgitt i Hviterussland i fjor var på hviterussisk. Dette tallet blir imidlertid desimert når man inkluderer antall bøker importert fra Russland. I virkeligheten er det hviterussiske bokmarkedet monopolisert av russiske bøker, og det samme gjelder for film og musikk.
For å gjøre noe med dette bruker hviterussiske kulturaktivister kreftene sine på å oversette internasjonale klassikere. For noen år siden presenterte kulturtidsskriftet Arche Alice i Eventyrland i hviterussisk oversettelse, ved juletider i fjor kom Astrid Lindgrens Karlson på taket som lydbok. Nylig ble det klart at også Shrek 3, på samme måte som de to første filmene, blir dubbet til hviterussisk , og nå er det altså klart at vår Ole Brumm får en ny tvillingbror – Vinja Pykh.
Det er tydelig hvem som er målgruppen for denne kampanjen. Man får bare gratulere hviterussiske barn med gaven!
Som for å balansere inntrykket av kulturaktivistenes politiske korrekthet har følgende filmsnutt blitt publisert på Youtube:
Kommentarer