Category Archive

Det har gått inflasjon i rapporter om brudd på menneskerettighetene i Hviterussland. Dessverre. Dessverre kjenner jeg også at jeg ikke lenger reagerer på overskriftene i de hviterussiske nettmediene, jeg har jo sett det samme så mange ganger før. Mon om ikke det er president Aljaksandr Lukasjenkas taktikk: å stramme grepet sakte, nesten umerkelig, for ikke å provosere reaksjoner fra det internasjonale samfunnet.

Denne gangen var det likevel noe som fikk meg til å sperre opp øynene. For denne gangen tok de Andrej Ljankjevitsj, den hviterussiske nettavisen Nasja Nivas utmerkede fotograf, som jeg hadde gleden av å treffe i Bergen høsten 2006 og som så ofte de siste årene har stillet min hviterusslandsnostalgi med sine fotoreportasjer fra hverdagslivet i landet. Og ikke nok med det, bildene fra arrestasjonen viser tydelig hvor brutalt Lukasjenkas lakeier i det hviterussiske spesialpolitiet har gått til verket.

Den 26 år gamle fotografen har jobbet i Nasja Niva siden 2002. Hans bilder har dessuten blitt trykket i polske, russiske, tyske, franske aviser og tidsskrifter, og, ikke minst, på forsiden av The New York Times. Han har også mottatt et ti måneder langt stipend fra den prestisjetunge internasjonale organisasjonen World Press Foto. Høsten 2006 var han invitert til Bergen av Rafto-stiftelsen for å dekke stiftelsens 20 års jubileum, hvor han gjorde et uutslettelig inntrykk med sitt gode humør.

Arrestasjonen skjedde i forbindelse med markeringen av 90-årsdagen for opprettelsen av Den hviterussiske folkerepublikken i 1918, av mange hviterussere holdt for å være den første hviterussiske statsdannelsen. Andrej ble arrestert sammen med sin journalistkollega Siamion Pjetsjanko, og var i besittelse av pressekort og et profesjonelt kamera. Spesialpolitiet var altså fullt klar over at de arresterte journalister. Pjetsjanko ble tidligere i dag dømt til 15 dagers fengsel, beskyldt for å ha ropt “Leve Hviterussland!” og for å ha holdt et forbudt hviterussisk flagg i hendene. Begge anklagene ble avvist av journalisten selv, som viser til at han var ute for å dekke demonstrasjonen for sin avis. Rettsaken mot Andrej finner sted torsdag kl 0900 hviterussisk tid.

Nasja Nivas videoreportasje viser tydelig at det gikk hardt for seg under den hviterussiske opposisjonens markering, hvor 3-5000 mennesker deltok.

Deutsche Welle har tatt på seg jobben med å kåre verdens beste blogg. Den tyske rikskringkasteren har i den forbindelse satt opp nettstedet Best of the Blogs. Det kom kanskje som en overraskelse for mange at en hviterussisk blogg skulle komme vinnende ut av en slik konkurranse, men vinneren Ksenja Avimova forklarer selv hvorfor nettopp hviterusserne er så langt framme på blogging:

“Her i Hviterussland har vi svært få uavhengige aviser og Internett-portaler hvor man kan si hva man mener og mange bloggere er nettopp voksne mennesker, over 20 år. Disse bloggene er ofte svært politisk orienterte. Også flere opposisjonspolitikere har blogger i Livejournal, for å uttrykke sin mening og tiltrekke seg potensielle tilhengere.”

Avimovas blogg, som har tittelen Fotografomanstvo og er registrert under navnet AKbara, består i hovedsak av fotografier fra Minsk. Juryen begrunner sitt valg med at prisvinneren ved hjelp av enkle svart-hvitt bilder og få ord klarer å portrettere dagliglivet i Minsk. De legger også vekt på at bloggen ikke er pågående politisert, men har et varmt blikk for hverdagens detaljer. En av juryens medlemmer, Aleksandr Pljusjtsjev er mer pretensiøs enn som så:

“Dette er først og fremst en fortsettelse av den klassiske russiske litteraturens tradisjoner, hvor et enkelt menneske, uten nødvendigvis å være en revolusjonær, gjør en stor jobb og viser samfunnet slik det er med de midlene hun eller han har for hånden. I dette tilfellet er det et fotoapparat.”

Avimova jobber selv som journalist, men er ikke utdannet fotograf og innrømmer glatt at hun gjerne skulle ha visst mer om fotografering. Juryen viste til at bloggen er forståelig selv for den som ikke behersker russisk, eller kjenner hverdagslivet i Hviterussland. Selv synes jeg de korte titlene gjør mye med bildene, men kunne uansett sitte lenge og mimre tilbake til Minsk. Dette bildet med tittelen “Sen kveld på jobb” er foreløpig min favoritt.

Noen ganger blir jeg grepet av en Hviterussland-nostalgi. Heldigvis kan en rask tur rundt i verdensveven stilne noe av lengselen.

Fotografen Andrej Ljankevitsj flotte hjemmeside er et godt eksempel. Jeg traff Andrej under Rafto-prisens 20-årsjubileum i fjor høst, da han jobbet som Rafto-stiftelsens offisielle fotograf. En hyggelig fyr som stakk fram kameralinsa overalt. Hjemmesiden hans består av små fotoessay både fra Hviterussland og andre land han har reist i. Min favoritt er historien om tre gamle menn som tar badstu.

Denne bloggen er en annen god mulighet til å følge med på noen av de obskure nyhetene den hviterussiske hverdagen er så full av. Forfatteren har ikke røpet så mye om seg selv, men forteller blant annet om utfordringene med å være tysk i Hviterussland. For selv om det nå er mer enn 60 år siden andre verdenskrig tok slutt, så har ikke hviterusserne glemt nazistenes ugjerninger. Og de har visst heller ikke tenkt å etablere noe skille mellom krigens nazister og dagens tyskere. Vår blogger ble rett og slett bedt om å holde kjeft av en middelaldrende hviterussisk kvinne på en av metrostasjonene i Minsk sentrum: “Ikke snakk så høyt. Bestemoren min døde i krigen.” Man kan jo ikke ha noe av at tyskerne går rundt og morer seg.