You are currently browsing the category archive for the 'Musikk' category.
Alexander Rybak har fått mye kjeft for å dra til Minsk, men det er først og fremst i Norge. I Hviterussland ble han tatt i mot som en helt, ikke minst av president Aljaksandr Lukasjenka som sang villig med under Rybaks framføring av den hviterussiske folkesangen Kupalinka.
Rybak opptrådte i Minsk’ største konserthus, Republikkpalasset, hvor han i tillegg til Kupalinka sang hiten Fairytail. Den som vil prøve å gjøre Rybak etter kan sjekke ut denne karaokeversjonen av Kupalinka.
Det russiske pønkbandet Grazjdanskaja Oboronas vokalist og frontfigur Jegor Letov døde i går av hjerteinfarkt i sin hjemby Omsk. Letov ble bare 43 år, men til tross for et meget turbulent liv i opposisjon til alle slags autoriteter rakk han å gi pønken et russisk ansikt.
Grazjdanskaja Oborona (Grob) og Letov besøkte i fjor høst Tromsø og Oslo, og norske konsertgjengere fikk dermed en unik mulighet til å gjøre seg kjent med et stykke russisk musikkhistorie. Dette bildet som nå pryder GrObs offisielle hjemmeside er tatt nettopp i Tromsø:
Letov var en levende legende i Russland og sanger som Vse idet po planu (Alt går etter planen), er et obligatorisk reportoar for alle hobby-gitarister med respekt for seg selv:
Hviterussere flest snakker helst russisk, men til gjengjeld er de få som bruker hviterussisk til daglig ivrige forkjempere for sitt morsmål. Likevel er de i en vanskelig stilling. Avisen Nasja Niva kunne nylig fortelle at bare 7% av de bøkene som ble utgitt i Hviterussland i fjor var på hviterussisk. Dette tallet blir imidlertid desimert når man inkluderer antall bøker importert fra Russland. I virkeligheten er det hviterussiske bokmarkedet monopolisert av russiske bøker, og det samme gjelder for film og musikk.
For å gjøre noe med dette bruker hviterussiske kulturaktivister kreftene sine på å oversette internasjonale klassikere. For noen år siden presenterte kulturtidsskriftet Arche Alice i Eventyrland i hviterussisk oversettelse, ved juletider i fjor kom Astrid Lindgrens Karlson på taket som lydbok. Nylig ble det klart at også Shrek 3, på samme måte som de to første filmene, blir dubbet til hviterussisk , og nå er det altså klart at vår Ole Brumm får en ny tvillingbror – Vinja Pykh.
Det er tydelig hvem som er målgruppen for denne kampanjen. Man får bare gratulere hviterussiske barn med gaven!
Som for å balansere inntrykket av kulturaktivistenes politiske korrekthet har følgende filmsnutt blitt publisert på Youtube:
Så skjedde det da endelig, det petersborgerne har ventet på i årevis. St.Petersburgs stolthet Zenit, med norske Erik Hagen på benken, klarte endelig å bryte Moskva-lagenes monopol og ble søndag russiske seriemestere i fotball. Den som har fått ørene tutet full av “Gullet skal hem!” i Bergens gater i hele høst kan ikke unngå å se parallellene til Branns triumf i den norske Eliteserien noen uker tidligere.
Zenits tilhengere har riktignok ikke måtte like lenge som bergenserne, laget ble sovjetiske seriemestere i 1984, men det har vært 23 lange år. På samme måte som for Brann i Norge hadde det i Russland blitt en etablert sannhet at Zenit aldri ville klare det. Riktignok hadde denne sannheten en konspiratorisk konnotasjon i den russiske fotballmytologien, i St.Petersburg har man alltid sett på Moskvas dominans med skepsis – og mistanke om korrupsjon. Hvorom allting er, foran siste serierunde var flere eksperter overbevist om at Zenit ville tape siste kamp, og at mesterskapet også denne gangen ville tilfalle Spartak Moskva.
Men det er mer enn bare årets fotballhistorie som forbinder Russlands “nordlige hovedstad” med Norges middelalderhovedstad. Innbyggerne i begge byene ser på seg selv som egne folkeslag, i Bergen kalles dette bergenspatriotisme, i St.Petersburg (eller Piter, som lokalbefolkningen selv liker å si) kan dette knyttes opp til den Petersburgmyten som norske russiskfilologer er så glad i å snakke om. I denne sammenhengen er det riktignok mer interessant å se på Petersburgmyten ikke i litteraturen, men i de siste årenes rap-musikk. Nettopp her kommer forbindelsen mellom oppfatningen av St.Petersburg-identiteten som noe spesielt og betydningen av Zenit som samlingspunkt tydeligst fram.
Bergen har riktignok Bergensbølgen, men jeg kan ikke huske å ha hørt Sondre Lerche eller Kings of Convenience synge egenkomponerte sanger om Brann. St.Petersburgs Kirpitsji og Leningrad derimot, er store fans av byens fotballag.
I sangen “SpB” – en vanlig forkortelse for St.Petersburg – fra albumet “Kapitalizm 00″ forklarer rapperne Vasia og Danila hvorfor byen er så spesiell: “Piters folk har en annen nasjonalitet, kapitalismen her er mer subtil, her har vi en annen virkelighet [...] Piter-folk har helt andre ting i hodet”, sangen tar oss med på en rundreise blant byens severdigheter, og selvfølgelig til “Petrogradka, Petrovskij stadion, her spiller Zenit, Zenit – champion!”
Leningrad har flere sanger som handler om Zenit. Den ene fra albumet “Pulja”, som rett og slett heter Zenit, avsluttes med Zenit-supporternes kamprop: “Kto boleet za Zenit – u togo vsegda stoit! [Dagblad-journalisten Morten Strand har dristet seg til en oversettelse]“. En annen sang – “Ole, Ole” fra albumet “Dlja Millionov” – går i sambarytmer og forteller om en typisk hjemmekamp for den dedikerte Zenit-tilhenger: “Ole, ole, vi heier, slapper av og drikker på fotballkamp”, og her snakker vi ikke om medgangssupportere, gud forby: “Kampen blir spennende. Dommeren er en pederast også i dag, han dømmer ikke for oss, men spiller for dem. Men Zenit, er uansett vår Zenit, selv om de ikke skulle vinne i dag, vi kommer uansett tilbake til stadion, det er ingenting å diskutere: Zenit – Champion!”
Kommentarer