Category Archive

Dersom du, som meg, har planer om å reise til Moskva, kan det være verdt å ta en titt på nettstedet Enigmaguide. Enigma skal visstnok være en forkortelse for Expats from Norway Indulge in Gourmet Moscow A la carte. Det er likevel vanskelig å overse assosiasjonene til Churchills berømte sitat om Russland som en gåte svøpt i et mysterium inne i en enigma (”Russia is a riddle wrapped in a mystery inside an enigma”), en assosiasjonsrekke som kan utvides til å inkludere Fjodor Tjuttsjevs strofe “Russland kan ikke fattes med forstanden … Russland kan man bare tro på” (Россию умом не понять … в Россию можно только верить). Men det er vel bare om man har forlest seg på litteraturpensumet til russisk storfag …

Enigmaguide har uansett mye nyttig informasjon for nordmenn som skal besøke den russiske hovedstaden, alt fra hvordan man skaffer visum, via akseptabel pris for taxi fra flyplassen til sentrum (og tilbake igjen - noe som selvfølgelig ikke er helt det samme), til tips om hvor man kan spise (og drikke). Selv slutter jeg meg til lovprisningen av den legendariske georgiske restauranten Gurija.

Startet påsken med en tur til Cambridge, hvor årets BASEES-konferanse ble arrangert. Jeg skulle holde et foredrag med en powerpoint-presentasjon, men oppdaget raskt at min medbragte Mac trengte hjelp. Britene er som kjent en smule konservative og må selvfølgelig bruke en annen myntenhet, andre måleenheter og helt andre stikkontakter. Fascinerende mye informasjon om disse stikkontaktene på Wikipedia. Løsningen koster ca. 3 pund og kommer i form av en “adapter plug”.

Men slavistens hverdag byr også på andre utfordringer. Som når man mottar uleselige eposter fra russiske kolleger. Ofte kan problemet løses ved å skifte kodingen i nettleseren, men av og til er kråketegnene like uforståelig uansett hvor mye man forsøker. For å bøte på dette problemet har Don Livingston utviklet et enkelt lite program (med det vanskelige navnet equal string character transformation utility) som konverterer uforståelige tallkoder til vakre, kyrilliske bokstaver. Takk Don!

Tilbake etter en kort tur til Paris, en by som i og for seg ikke skulle behøve noen introduksjon. Likevel er det interessant å merke seg at byen er i ferd med å gjenvinne en viss popularitet blant hippe, populære kunstnere. Iallefall om man skal tro (tyske!) Eckhart Nickel og hans artikkel Paris pop paradise, hvor Nickel forteller om to av populærkulturens outsidere Sofia Coppola (The Virgin Suicides, Lost in Translation og Marie Antoinette) og Jarvis Cocker (tidligere vokalist i Pulp, nå soloartist) som har bosatt seg i byen.

Det er vel heller ikke til å komme unna at Dan Browns Da Vinci-koden har bidratt til byens popularitet blant de mystisk anlagte. Selv ramlet jeg på forunderlig (mystisk) vis innom både Saint-Sulpice-kirken, med det innfelte gnomonet og Panthéon med Foucaults pendel, som ga navnet til en av bøkene fra Umberto Eco, Dan Browns skjønnlitterære storebror.

For meg gjorde det imidlertid størst inntrykk å oppdage at malerisamlingen i Louvre også inneholder bilder fra Helgelandskysten. Peder Balkes malestil er riktignok ganske romantisk, og det er bare med en god porsjon velvilje man kjenner igjen det originale landskapet. Til gjengjeld er bildene veldig flott innrammet der de henger innerst på loftet i det enorme museet.

Vel tilbake etter en uke i det sørlige Polen. Fire dager i vintersportstedet Zakopane ble fulgt opp med tre dager i Kraków - polakkenes stolthet. Norwegian gjør det mulig å komme seg nedover for en rimelig penge, og det østeuropeiske prisnivået er fremdeles så hyggelig at man kan feriere godt i en uke uten å ruinere seg.

Zakopane er et velkjent navn for alle som følger med på hoppsport, men tiltrekker seg turister også når hopperne har forlatt byen. Utvalget av alpinbakker er nok ikke like stort som i Alpene, men anlegget i Kasprowy Wierch er så spektakulært at det veier opp for mye. For å komme til anlegget må man ta en 70 år gammel kabelbane i fire kilometer, med en stigning på mer enn 900 meter. Ettersom denne ikke frakter mer enn 180 personer i timen, er det god plass i bakkene. Av samme grunn må man bestille billetter til kabelbanen lenge før man reiser nedover, hvis ikke må man belage seg på timesvis i kø.

Zakopane er full av restauranter og utesteder. Mange er skikkelige turistfeller og serverer så dårlig mat at de bør unngås for enhver pris, men enkelte steder får man både god mat og veldig god oppvartning. Sjekk ut Lille Sveits (Mała Szwajcaria) for minneverdig mat, og gå til Antidotum om du ønsker å møte ferierende polske ungdommer. Vi bodde forresten på et veldig ok hotell i gangavstand fra hovedgata.

Transporten mellom Zakopane og den internasjonale flyplassen i Kraków (som selvfølgelig er oppkalt etter pave Johannes Paul II, som veldig mye ellers på disse kanter) er ikke noe problem, det finnes massevis av taxisjåfører som er villig til å frakte norske turister både den ene og den andre veien. Vel nede i den Kraków bør man bosette seg i gamlebyen - Hotel Saski er et godt alternativ, ikke minst fordi ryktene skal ha det til at de har Polens eldste heis. Vi kombinerte et par dagers (og netters, må vite) sightseeing i Kraków med en utflukt til Auschwitz-Birkenau. Februar-været ga den riktige stemningen til besøket i den tidligere konsentrasjonsleiren. Heldigvis hadde vi bedre vær den formiddagen vi viet Wawel-slottet i hjertet av Krakóws gamleby. Jeg har sett mange middelalderslott i løpet av et tiår med reiser i Øst-Europa, men jeg mener bestemt at lite kommer opp mot den imponerende prakten polakkene har å vise fram.

Den som vil nyte livet i Kraków kan visstnok velge mellom 600 utesteder bare i området rundt Hovedtorget (Rynek głowny). Om man vil ha et staselig måltid går man på Wentzl, som til tross for prakt og god mat er relativt greit prismessig - man kan få en solid tre-retter til godt under 500 norske. Dessuten slipper man å tenke på å reservere bord. Vi var der helt alene i tre gode timer på en fredags kveld - min kanskje mest spesielle restaurantopplevelse noen sinne. Ikke minst fordi vi fikk det beste bordet med utsikt over torget og Maria-kirken. Hvis man (nok en gang) vil lære polske ungdommer å kjenne, kan man stikke innom Carpe Diem. Eller man kan gå hjem og legge seg - en ukes ferie i Øst-Europa kan virkelig tære på kreftene.