You are currently browsing the category archive for the 'Språk' category.
Mandag og tirsdag skal jeg disputere for PhD-graden i russisk filologi på universitetet i Bergen. Mandag ettermiddag skal jeg holde en 45 min prøveforelesning med tittelen “Standard Language(s) and Contemporary Russian Literature” (kl 1630, Aud B, Sydneshaugen skole). Tirsdag finner selve disputasen sted (kl 0930–1230, samme auditorium). Der skal jeg diskutere avhandlingen Hegemonic Language and Literature: Russian Metadiscourse on Language in the 1990s med Henning Andersen (UCLA) og Michael S. Gorham (University of Florida).
Avhandlingen tar for seg språkdebatten i Russland på 1990-tallet, og fokuserer på forholdet mellom standardspråket og litteraturen. Studien er basert på en undersøkelse av russiske litteraturkritikeres kommentarer til språket i fire litterære verker. Språkdebatten forstås her som en eksplisitt metadiskurs om språk og undersøkes i forhold til to konsepter: normforhandlinger og språkideologi. Samlet fungerer disse to konseptene som et redskap til å tolke litteraturkritikernes kommentarer til språket i Russkaja krasavitsa (1990) av Viktor Jerofejev, Norma (1994) og Roman (1995) av Vladimir Sorokin, og Generation “P” (1999, oversatt til norsk som Generasjon P), av Viktor Pelevin. Min undersøkelse viser at de russiske litteraturkritikerne definitivt diskuterer språket i sine anmeldelser. Kritikernes kommentarer om språket er ofte relatert til andre kritikeres utsagn, og noen ganger til en mer generell offentlig metadiskurs om språket. Noen av dem forhandler i hvilken grad bannord eller engelske lånord skal aksepteres i språket, andre diskuterer standardspråkets utvikling.
Alle interesserte er hjertlig velkomne til begge arrangementene.
Kollega Ingunn tipset meg om Don Livingstons nye tjeneste for alle som interesserer seg for det russiske språkets finurligheter. Hans Russian Word of the Day er i utgangspunktet ment for studenter med begrensede russiskkunnskaper, men det finnes såvisst interessante detaljer for oss som har befattet oss med språket i mange år også. Hadde du tenkt over at det russiske ordet for brun, “koritsjnevyj”, er beslektet med ordet for kanel, “koritsa”?
Legg til siden blant dine bokmerker og lær noe nytt om russisk hver dag!
En av mine informanter kan opplyse om at et nytt moteord har inntatt Moskva. Adjektivet ortodoks (pravoslavnyj) har nå erstattet kult (kruto) eller stilig (klëvo) blant byens unge og hippe i fraser av typen “Skikkelig ortodoks den mobilen din, ass!” (Pravoslavnoe, blin, u tebja mobilo!) eller “Se den ortodokse bilen da!” (Gljan’, kakaja pravoslavnaja tatsjka!). Særlig populært skal det visstnok være blant politteknologer i Putins parti Forent Russland.
Man kan selvfølgelig filosofere i det vide og brede om hvorfor et adjektiv som ellers er knyttet til russernes (mer eller mindre) offisielle kirke plutselig skal få en ny betydning og bli så populært. Visst har Den russisk-ortodokse kirken styrket sin stilling betraktelig etter at Putin ble president, og visst går folk for tiden av skaftet for å vise sin lojalitet til presidenten (se under), men her må det en mer subtil forklaring til for å forstå hele bildet.
Personlig tror jeg mye av forklaringen ligger i likheten mellom pravoslavnyj (ortodoks) og slavnyj (berømt, men også det litt gammelmodige: skjønn). Dermed blir det interessant å bruke pravoslavnyj fordi det på den ene siden hentyder til et ord (slavnyj) som delvis er gått ut på dato, og fordi det skaper en absurd blanding mellom den tradisjonstro ortodokse kirken og nymotens oppfinnelser som mobilen. Ganske kreativt med andre ord.
Jan Kjærstad etterlyste nylig norske intellektuelle som kunne skrive en tidsskriftsartikkel om bengalsk eller kinesisk samtidslitteratur. Jeg vet ikke om redaksjonen i Nordahl & Eftf. har tenkt å ta opp hansken i noen av sine kommende nummer, men de har ihvertfall viet et helt dobbeltnummer av tidsskriftet til ungarsk samtidslitteratur. For riktig å slå på stortromma ga de samtidig ut et dobbeltnummer om vold i litteraturen. Begge ser forlokkende ut og personlig kommer jeg nok til å avse de 140 kronene det vil koste for en hel årgang, men om det skulle være mulig å komme med en liten bønn, så hadde det vært fint om man kunne legge ut en komplett innholdsfortegnelse på hjemmesidene.
Den som blir fristet til å lese mer om ungarsk samtidslitteratur kan se på denne artikkelen om Imre Kertesz’ skrevet av nobelprisvinnerens engelske oversetter og gjort tilgjengelig på Eurozine.
Eurozine formidler også informasjon om det svenske tidsskriftet Ord & Bilds spesialnummer om russisk samtidslitteratur, som har blitt satt sammen under gjesteredaktør Kajsa Öberg Lindstens kyndige ledelse. Eurozine presenterer nummeret på følgende måte:
More than fifteen years after the fall of the Soviet empire, Russia is still looking for its identity. Traditional phenomena such as orthodox religion and proclaimed patriotism clashes with western consumerism and longing for true democracy. The resulting confusion is clearly visible in many of the short stories in Kajsa Öberg Lindsten’s selection, comprising a dozen writers.
Svenskene hadde også nylig gleden av å få oversatt Vladimir Sorokins siste roman I det heliga Rysslands tjänst (Den’ opritsjnika, 2006). Boken ble lansert på svensk, tysk, fransk og fire andre europeiske språk i forrige uke og har blitt lest som en dystopi, gjennomsyret av kritikk mot Putin-regimets autoritære tendenser. Samtidig er det minst like interessant å se hvordan Sorokin renser språket for anglisismer og erstatter dem med tradisjonelle russiske ord. Sikkert en skikkelig utfordring for oversetter Ben Hellman. Boken anbefales herved.
Kommentarer