Jurij Andrukhovytsj – Perverzija

Jeg har vært så heldig å kunne bruke de første dagene av det nye året til å lese ferdig den ukrainske forfatteren Jurij Andrukhovytsj‘ roman Perverzija (1996). Romanen omtales som det beste eksemplet på ukrainsk postmodernisme, og er i sannhet en salig blanding av tekstfragmenter pakket inn av «utgiverens» forord og etterord. Disse fragmentene forteller om Stanislav Perfetskyjs (også kjent som «Jona Ryb, Karp Ljubanskyj,  Som Rakhmanskyj, Pertsjylo, Syljnyj Perets, Antypod, Bimber, Bibamus, Pier Dolynskyj, Kamal Mankhmal, Johan Kohan, og dessuten – Hljuk, Bljum, Vrubl og Strudl… Og dette er på ingen måte en komplett liste») reise til Venezia for å delta på seminaret «Verdens postkarnevaliske forvirring: hva preger horisonten?» arrangert av organisasjonen La morte di Venezia. Seminaret har som mål å «frambringe de mest aktuelle antakelser om hvilke muligheter menneskeheten har til å forbli, være eller bli seg selv», men antar snart veldig mystiske former som minner sterkt om Mikhail Bulgakovs Mesteren og Margarita, selv om de bibelske overtonene ikke er like tilstedeværende.

I sin fortelling om Stakh Perfetskyjs eventyr tematiserer Andrukhovytsj spørsmål om identitet (jfr. den allerede omtalte navneleken) og Ukrainas plass i Europa, og knytter dette opp til Europas kulturhistorie, hvor Ukraina plutselig får en helt sentral plass. Hovedpersonen er født i Faenstad (eller Djevelby – Tsjortopil): «Du har kanskje ikke hørt om det. Det er en liten by i fjellene, ikke så langt fra Romania, nesten ved Europas sentrum. Jeg er født der.» Han framholder selv et grunnleggende prinsipp for boken i sitt eget foredrag under seminaret: «Når sant skal sies finnes det ingen virkelighet. Det som finnes er et uendelig antall forestillinger om denne virkeligheten, som alle er feilaktige og gjensidig utelukkende. For å overleve må vi anta at hver av disse forestillingene er sanne. Det ville vi da også ha gjort, dersom vi ikke hadde vært sikre på at det bare kan finnes, ja at det virkelig bare eksisterer én sannhet, og dens navn er – virkeligheten.»

Alt dette Perverzija gjør meget lesverdig, om enn noe krevende. For norske lesere kan den engelske oversettelsen anbefales.

Advertisements

2 thoughts on “Jurij Andrukhovytsj – Perverzija

  1. Martin sier:

    Jeg kom over en enda mer begeistret anmeldelse av den engelske oversettelsen i det siste nummeret av Slavic and East European Journal(3/2006):

    «Perverzion will undoubtedly be greeted with enthusiasm by lovers of postmodernism. […] With Perverzion, Andrukhovych earns his place alongside Borges, Eco, Kundera, Calvino, Pynchon, and Saramago.»

  2. Martin sier:

    I en ellers interessant artikkel på voxpublica.no forklarer Thierry Charvel, grunnlegger av nettstedet signandsight.com, hvilken posisjon østeuropeisk litteratur og Jurij Andrukhovytsj har i Tyskland:

    «Feuilleton-sidene er det eneste virkelige rommet for samfunnsmessig og kosmopolitisk debatt i den tyske offentligheten. Her begynte historikerstriden, som omdefinerte tyskernes forhold til sin egen historie. Her skriver Günter Grass om opphavsrett eller Andrzej Stasiuk om Ukraina. Den relative gode kontakten til Øst-Europa er spesielt viktig. Her er Tyskland mindre provinsielt enn Vest-Europa og de engelskspråklige landene. Hadde Imre Kertesz vunnet Nobelprisen i litteratur hvis han ikke hadde hatt så stor suksess i Tyskland? Tyskerne leser gjerne utenlandske litteratur. De vet at Peter Esterhazy eller Juri Andruchowytsch er storartede forfattere.»

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: