Slavisk EM 2012

Etter flere års forberedelser fikk polakkene og ukrainerne i dag ja på søknaden om å arrangere EM i fotball i 2012. Det er riktignok noen år fram i tid, men det er ingen grunn til ikke å planlegge turen nedover allerede …

Det er selvfølgelig ikke tilfeldig at disse to landene fikk mesterskapet. Ukraina er en av Europas store fotballnasjoner hvor landets rikinger har valgt å investere fotballpengene innenlands og ikke i England. Ukrainas rikeste mann, Rinat Akhmetov, har investert pengene sine i Sjakhtar Donetsk som for tiden er i ferd med å bygge et av kontinentets flotteste stadionanlegg. At ukrainsk toppfotball er big business kan denne oversikten over Sjakhtars ledelse bidra til å illustrere. Lite trolig at vi vil få se Nils Arne Eggen som trener for den klubben med det første …

En annen riking, Igor Surkis, er president for Dynamo Kiev som i flere årtier har vært med på å sette sitt preg på europeisk toppfotball. Blant annet har tre av klubbens spillere blitt kåret til Europas beste spiller: Oleg Blokhin, Igor Belanov og Andrej Sjevtsjenko. Sine største kamper spiller klubben på den gedigne Olympiastadion.

Polen har kanskje ikke helt de samme meritter å vise til, selv om de imponerte stort i VM i 1982, men for oss nordmenn kan det være verdt å legge merke til at Rosenborg debuterte i Champions League i landets hovedstad Warszawa, en kamp Jørn Jamtfall neppe husker med glede. Dessverre ser det ikke ut til at fantastiske Krakow kommer med på listen over arrangørbyer.

Uansett er UEFAs tildeling av mesterskapet til Polen og Ukraina en meget spennende politisk avgjørelse som vil sikre en kulturell integrering av de to slaviske landene i Europa, og ytterligere styrke båndene mellom de to slaviske naboene. Dette vil nok ikke bety slutten på de politiske utfordringene i Ukraina, men det vil i alle fall ta noe av kraften bort fra de gjentatte påstandene om at ingen i Vest-Europa ønsker å ha noe med landet å gjøre.

Det kan kanskje være på sin plass med en liten «ting du ikke visste om ukrainsk fotball»: Selv om Terje Hauge nok er den norske dommeren med mest internasjonal suksess, er han kanskje også den mest omdiskuterte. Så også i 2005, da han ble hentet inn for å dømme den ukrainske cupfinalen mellom Sjakhtar og Dynamo. Årsaken til at man hentet en norsk dommer var at disse mestermøtene mellom landets to storklubber ofte hadde vært overskygget av beskyldninger om kampfiksing. Hauge skulle altså være et uhildet alternativ.

Det var det imidlertid få Sjakhtar-fans som trodde så mye på etter at de første tjue minuttene var unnagjort. Da hadde nemlig nordmannen rukket å tildele Dynamo et meget omdiskutert straffespark (som de skåret på) og utvise en Sjakhtar-spiller. Det hjalp ikke så mye at han ga Sjakhtar straffe i det 25. minuttet, for lagets polske (sic!) midstopper presterte å bomme. Selv hadde jeg fått billetter på øverste rad, blant en gjeng med svette og etterhvert ganske sinte Sjakhtar-tilhengere og fant det best å holde kjeft. Jeg tror det er første gang jeg har gått fra en fotballkamp i pausen. Hauge, hadde nok eskorte ut av banen, men reiste uansett hjem med bagasjen full av kjeft. Heldigvis for ham er det ikke så mange norske fotballjournalister som følger med på ukrainsk fotball – foreløpig.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: