Hviterussisk politikk

Hva menneskerettigheter og demokrati angår har det vært få lyspunkter i hviterussisk politikk de siste 10-12 årene. Nettopp alle disse problemene blir tatt opp i organisasjonen Freedom Houses siste rapport om verdens mest undertrykkende regimer med tittelen «The worst of the worst». Hviterussland havnet riktignok ikke i den aller verste gruppen med land som Cuba, Libya, Nord Korea og Turkmenistan, men i denne konkurransen er ikke det til mye trøst. Rapporten viser at Hviterusslands problemer berører alle samfunnsområder: fra det politiske systemet via pressefriheten til utdanningssystemet.

Samtidig kommer den ikke uventede beskjeden om at opposisjonens siste presidentkandidat Aljaksandr Milinkjevitsj har mistet støtte i egne rekker. Under en kongress for de (svært så) ulike partiene som inngår i opposisjonen ble det vedtatt at man ikke skal ha én bestemt lederfigur, men heller et slags presidium som hvor lederansvaret vil rotere. Vedtaket signaliserer et ønske om å la de ulike partiene drive med sin egen politikk i perioden mellom valgene. Ideen er at man skal samles om en enkelt leder når neste valg nærmer seg. Milinkjevitsj er selv uenig i denne strategien, men ser ingen stor dramatikk i kongressens vedtak. I et intervju til Radio Free Europe/Radio Liberty sier han at det beste ville ha vært å jobbe sammen med en langsiktig strategi for å overbevise hviterusserne om de endringene som må til. For ham ligger opposisjonens store utfordring i å skape en bevissthet om at hviterusserne er en distinkt nasjon med en århundrelang historie å være stolt av. Nettopp den manglende nasjonale bevisstheten er for ham årsaken til at landet ikke har hatt samme utvikling som nabolandene i Baltikum, Polen og Ukraina. Samtidig ser han nå at hviterusserne er i ferd med å bygge en identitet knyttet til det uavhengige Hviterussland og at nettopp denne statsdannelsen på lang sikt vil sikre en felles hviterussisk identitet. Spørsmålet er bare hvilke verdier denne identiteten vil bygges rundt.

I Hviterussland er avisen Nasja Niva en av de institusjonene som mest konsekvent har jobbet for å utvikle en hviterussisk identitet basert på det hviterussiske språket og en bevissthet om hviterussernes historie som noe distinkt fra den russiske. I neste uke vil  avisen motta en pressepris fra den norske ytringsfrihetsorganisasjonen Fritt ord, etter å ha blitt foreslått av blant andre Stiftelsen Egil Raftos hus her i Bergen. Selv har jeg gleden av å kunne delta under prisutdelingen som foregår i Oslo om en uke og ser fram til å få mer innside-informasjon om situasjonen i Hviterussland.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: