Tyskland, et opphold

Etter å ha fartet rundt i Norge og verden den siste måneden har jeg nå endelig klart å slå meg til ro – i Passau, Tyskland. Treelvsbyen, hvor Inn og Ilz forenes med Donau har så langt vært en meget positiv overraskelse. Med utsikt mot Donau fra mitt midlertidige hjem i et studenthjem i Passaus gamleby er jeg vitne til at Donau nok ikke er så skjønn og blå som tyskerne skal ha det til, vi snakker vel snarere om en brunfarge av typen engelsk te. Inn derimot er distinkt grønn, noe som gir en fascinerende effekt der elvene møtes.

Veste Niederhaus, utsikt fra vinduet mitt

Wolfgang Büschers siste bok på norsk – Tyskland, en reise – viste seg å være en god innføring i den tyske provinsen for en som fra før bare hadde overflatisk kjennskap til landet. Büscher reiser bokstavlig talt landet rundt langs Tysklands yttergrenser. Han følger klokkeretningene, etter å ha startet i nordvest ved Rhinen så å si ca. kl 10 på kartet. Gradvis viser han hvordan landet endrer seg mens han forflytter seg fra region til region, men er samtidig minst like opptatt av historien som han er av geografien. Særlig minnene fra og konsekvensene av andre verdenskrig står sentralt i boken. En av de stedene Büscher er mest begeistret for på sin reise er nettopp Passau. Han omtaler blant annet Museet for moderne kunst som tilfeldigvis ligger vegg-i-vegg med mitt krypinn og derfor står høyt oppe på kulturprogrammet for de neste månedene. De lokale kneipene (i ordets tyske betydning) jeg har besøkt utstråler nettopp den sjarmen og gjestfriheten Büscher beskriver, kosten er akkurat så kraftig som man forventer, og hvert serveringssted synes å ha sitt eget øl, selvfølgelig med alkoholfrie varianter.

Min midlertidige arbeidsplass, Universität Passau, har også vist seg fra en positiv side, ikke minst på grunn av en gjennomført moderne arkitektur av den typen bare tyskerne kan lage. Det er dessuten en fryd å være på et universitet hvor bibliotekets åpningstider er innrettet etter studentene og forskernes behov, og ikke universitetets ønske om å spare penger. Vil vi noen gang oppleve at Universitetsbiblioteket i Bergen holder åpent til midnatt?

Det eneste som trekker ned er mine begredelige tyskkunnskaper. Man kommer riktignok langt med noen tyske gloser oppblandet med litt engelsk, men hva er vel mer frustrerende enn å nesten forstå alt det som blir sagt. Heldigvis blir det tyskkurs fra neste uke, og da skal jeg legge meg til en skikkelig brei bayeraksent…

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: