Et par dager etter å ha sendt inn min bokanmeldelse av Edward Lucas’ Den nye kalde krigen til Morgenbladet i forrige uke oppdaget jeg til min forferdelse at noen hadde rukket å bruke ingresspoenget mitt. I min iver etter å uttrykke meg fyndig om det russiske nittitallets essens slik vi oppfatter det her i Norge, skrev jeg følgende:
Det er på tide å ta det inn over seg: Russland er ikke lenger et fattig u-land hvor man dumper utdatert sykehusutstyr og gamle klær, hvor ubåter grunnstøter og fordrukne presidenter snubler ned flytrappen.
Det utmerkede nettbaserte tidsskriftet Transition Online serverte følgende formulering i en artikkel om russiske forretningsmenns syn på utviklingen i landet:
For Russians (and the Kremlin), being cool must be a welcome break from the past. The days of imperial breakup, financial collapse, a boozy president, and sinking submarines seem long gone.
Boris Jeltsins forhold til alkohol og Kursk-katastrofen framstår tydeligvis som markører for en forbigått epoke i nyere russisk historie.
Meta 