Unyansert om Ukraina

Jeg hadde følgende leserinnlegg på trykk i dagens papirutgave av Adresseavisen:

Unyansert om Ukraina

Bjørn Nistads analyse av ukrainsk politikk er unyansert og skjemmes av faktiske feil. Dette viser seg blant annet i hans analyse av de sosiale og økonomiske utfordringene Ukraina står overfor. Et eksempel er arbeidsmigrasjon, hvor tallene varierer, men de fleste kilder angir at flere millioner ukrainere jobber utenfor landets grenser. Dette er ikke unikt for Ukraina. Verdensbanken oppgir at nabolandet Polen, som er nesten like stort som Ukraina befolkningsmessig, har et tilsvarende antall arbeidere utenfor landets grenser. Det er også riktig at folketallet i Ukraina krymper, både på grunn av lave fødselstall og utvandring. Men også her er landet en del av en trend som omfatter naboland som Russland og Hviterussland. Det er dessuten viktig å være klar over at begge disse tendensene har preget Ukraina siden første halvdel av 90-tallet. Det er derfor ikke riktig, slik Nistad impliserer i sin kronikk, at denne utviklingen er et resultat av Jusjtsjenkos politikk som president.

Også Nistads analyse av Jusjtsjenkos ukrainifiseringspolitikk er problematisk. Et eksempel er den kompliserte språksituasjonen. Selv om det er langt flere som oppfatter ukrainsk som sitt morsmål, enn russisk, blir russisk jevnlig brukt av opp mot halvparten av landets befolkning. Det russiske språkets sterke stilling i Ukraina er et resultat av en historisk prosess hvor ukrainsk ble fortrengt til fordel for russisk både under sovjetperioden og i tsar-tida, og dessuten av russiske mediers sterke stilling i landet i dag. Ukrainske nasjonalister ønsker nå å reversere denne prosessen, ikke minst slik at de som har ukrainsk som morsmål skal kunne bruke språket fritt i sitt eget land. Dette gjenspeiles i utdanningspolitikken. Det er imidlertid ikke riktig, slik Nistad påstår, at “tusenvis av russiskspråklige skoler har blitt nedlagt.” Lederen for den russiske foreningen Russkaja obsjtsjina antyder at 100–150 russiskspråklige skoler har blitt lagt ned hvert år siden 2004. Rask hoderegning tilsier at det maksimalt kan være snakk om 900 skoler. Uansett er dette et tall man har grunn til å stille seg kritisk til, nettopp fordi det kommer fra en pressgruppe for russiskspråklige i landet. Ser man på bakgrunnshistorien oppdager man eksempler på at skoler har blitt nedlagt fordi de ikke har hatt nok elever. Da kan det knappest være snakk om en “hardhendt ukrainifiseringspolitikk.”

Selv forstår jeg ukrainske politikeres ønske om å styrke det ukrainske språkets stilling for å styrke den ukrainske identiteten og for å skjerme landet for politisk og kulturell innflytelse fra Russland. I forlengelse av dette er det naturlig at russisk fortsetter å ha status som et minoritetsspråk. Her finnes det imidlertid ingen fasitsvar og jeg tror ukrainerne ville tjene på å bruke gulrot i form av økonomiske og institusjonelle insentiver snarere enn pisk i språkpolitikken.

Slike nyanser er det ikke plass for i Nistads kronikk som preges retorisk patos og en omgang med kilder som ikke er en akademiker verdig.

Martin Paulsen, postdoktor i russisk, UiB

Det vil si, i avisa hadde de redigert setningen «Lederen for den russiske foreningen Russkaja obsjtsjina antyder at 100–150 russiskspråklige skoler har blitt lagt ned hvert år siden 2004.» til «Lederen for den russiske foreningen Russkaja obsjtsjina antyder at 100 russiskspråklige skoler har blitt lagt ned hvert år siden 2004.» og dermed klart å ødelegge nesten hele poenget med leserinnlegget, men det skal visst komme en korreksjon i morgendagens utgave.

Valget i Ukraina har fått betydelig plass i norske medier, helt sikkert på grunn av alt oppstyret rundt Oransjerevolusjonen for fem år siden. Studentradioen i Bergen viet en helt utgave av sitt utenriksprogram «Mir» [sic!] til Valget i Ukraina, og undertegnede ble bedt om å fortelle om ukrainsk historie. Interesserte kan høre mer om det, og mer av NRKs Moskva-korrespondent Morten Ruuds banning, her.

Advertisements
Merket med , , , , , ,

One thought on “Unyansert om Ukraina

  1. Jeg har ikke lest den aktuelle kronikken, men det inntrykket jeg får fra leserbrevet virker dessverre typisk for Nistad: Ukritisk hyllest til Russland kombinert med nærmest hatefull omtale av alle antatte fiender. Nistad er til tross for sin så vidt jeg vet rent norske bakgrunn en russisk ultranasjonalist, som på enkelte områder står lenger til høyre enn selv Sjirinovski f.eks. når han gikk inn for annektering av Ossetia i etterkant av krigen i Georgia.

    Hvor han har disse holdningene fra – som altså ligger fjernt fra selv moderate russiske nasjonalister – vites ikke, heller ikke hva som er hans agenda. Men det er fristende å spekulere om han på sikt har planer om å gjøre politisk karriere i Russland.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: