Hviterussland – nettsensurens forpost

I går ble hviterusserne nok en gang fratatt muligheten til å bestemme hvem som skal styre landet. Det var ingen som på forhånd tvilte på at sittende president Aljaksandr Lukasjenka skulle sikre posisjonen til å styre landet og berike seg selv. Spørsmålet var hvor stor seieren vil bli, det vil si om Lukasjenka vil overgå den «overbevisende og vakre seieren» med en oppslutning på 82,6% fra 2006, eller om han ville jenke seg for å få EU til å tro på at valget var mer rettferdig denne gangen. I tillegg lurte mange på hva som vil skje med de planlagte protestene i sentrum av Minsk — hvor lang tid ville det gå før spesialstyrkene jagde dem hjem, og hvor mange ville bli arrestert?

Nå vet vi svaret. Lukasjenka skal ha fått 79,7% av stemmene og demonstrantene rakk knapt å begynne å fryse før sikkerhetspolitiet satte igang med sin brutale vold og arrestasjoner. Flere hundre er arrestert, deriblant sju av de ti presidentkandidatene. Uladzimir Njakljajew ble arrestert på sykehuset, hvor han var innlagt med alvorlige hodeskader etter å ha blitt banket opp av sikkerhetspolitiet. Blant de arresterte var også Ales Bjaljatski, som i 2006 fikk Den norske helsingforskomiteens Sakharov-pris. Allerede 9. desember ble kunstneren Ales Pusjkin arrestert. Han er kjent i Norge gjennom filmen Belarusian Waltz og for utstillinga Art against dictatorship fra i fjor høst. Youtube-filmen viser hvordan sikkerhetspolitiet behandler unge hviterussiske jenter.

Samtidig var dette valget annerledes enn de foregående, fordi Hviterussland siden sist har gjennomgått en Internett-revolusjon. I løpet av de siste 4-5 årene har Internett blitt et allemannseie og er i prinsippet tilgjengelig over hele landet. En tredjedel av landets innbyggere bruker nettet minst en gang i måneden, i de store byene blant den yngre befolkninga er tallet over 50%. Det siste året har bruken av Twitter økt med over 500%. Dette har endret forutsetningene i et land hvor presidentens makt blant annet er basert på et informasjonsmonopol. I forhold til statlig TV og presidenttro aviser, framstår Internett som en oase av meningsfrihet. I Dagens Næringslivs papirutgave på lørdag argumenterte jeg for at dette, til en viss grad, er en illusjon. Hviterussiske myndigheter bryr seg ikke om å blokkere «problematiske» sider på permanent basis, men venter med dette til situasjoner hvor de føler sin maktposisjon truet. Dette har blitt vist av forskerne bak prosjektet OpenNet Initiative. Vi så eksempler på dette under presidentvalget i 2006, da flere opposisjonelle sider lå nede på kritiske tidspunkter under og umiddelbart etter valget.

I en artikkel for Transparency International skriver den prisbelønte hviterussiske journalisten Iryna Vidanava om hvordan Internett har endret mediebildet i landet, og gjort opposisjonelle nyhetskilder mer tilgjengelig for hviterusserne. Slike sider har også blitt mer populære. I løpet av det siste året har besøkstallene for opposisjonelle nettsider økt med 55%. Mye av denne veksten forklares med den pågående valgkampen. Mens Lukasjenka har sagt at han ikke trenger noen blogg, har opposisjonskandidatene tatt i bruk nettet for hva det er verdt. Opposisjonskandidatene hadde egne hjemmesider, og var aktive på Twitter og Facebook.

Nasja Niva utilgjengelig på valgdagen.

Situasjonen endret seg radikalt på valgdagen i går. Mange opposisjonelle nyhetssteder var utilgjengelige. I flere tilfeller hadde det blitt etablert falske etterligninger av disse sidene i den hensikt å spre villedende informasjon. I perioder var sosiale medier som Facebook, Twitter og epost-tjenester som Gmail og Hotmail utilgjengelige. På Twitter ble det spredt falske rykter om at flere hadde blitt drept under demonstrasjonene og at presidentkandidat Uladzimir Njakljajew skulle være død.

Alt dette passer inn i det som forskerne i OpenNet Initiative i sin bok Access Controlled har kalt andre- og tredjegenerasjons nettsensur: strategiske blokkeringer av viktige nettsider og spredning av (falsk) informasjon for å undergrave meningsmotstanderes budskap. Disse metodene har blitt utarbeidet i land som Hviterussland og Russland. Lukasjenka har vist at han kan undertrykke opposisjonen både på gatene i Minsk og på nettet.

Advertisements

2 thoughts on “Hviterussland – nettsensurens forpost

  1. Enda en kommentar fra meg.. Vet du hvor det kan være mulig å få tak i Belarusian Waltz? Regner egentlig med at den ikke selges i vanlige butikker her i Minsk?

    Mvh

    Marte Elverum

  2. Martin sier:

    Takk for fine kommentarer. Dessverre er det nok ikke så enkelt å få tak i Belarusian Waltz i Hviterussland. Det nærmeste jeg kommer er YouTube (http://www.youtube.com/watch?v=gd3VW3fbiYQ). Fin blogg du har forresten, blir nostalgisk jeg 🙂

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: