Fjæra som ble til ti høns – om Internett i Hviterussland

De siste dagers rykter i norske og internasjonale medier om at hviterussiske myndigheter skal ha forbudt sine innbyggere å besøke utenlandske nettsider er en versjon av historia om fjæra som ble til ti høns. Disse ryktene kunne bare nå så langt i norske medier (helt til Nyhetsmorgen i NRK P2) fordi norske journalister mangler grunnleggende kunnskaper om Hviterussland, fordi de stoler blindt på amerikanske kilder og fordi nyheten passet så godt med myten om Hviterussland som «Europas siste diktatur.» Fremtredende hviterussiske IT-journalister har i dag avvist disse ryktene.

Bilde av Internett fra Internettet

Den omtalte hviterussiske lovgivningen er tidvis klønete formulert, og har vært gjennom flere runder med korrigeringer fra det hviterussiske IT-miljøet før den har fått den formen den har i dag. Et tillegg til denne loven ble offentliggjort av hviterussiske myndigheter i slutten av desember 2011. Dette tillegget ble deretter grunnleggende misforstått av US Library of Congress når de skulle presentere den for amerikanske medier. De hevdet at lovgivningen forbød hviterusserne å besøke utenlandske nettsider. For det første så handler ikke det lovforklarende tillegget det her er vises til om privatpersoners bruk av Internett, men om bedrifter som tilbyr tjenester basert på Internett. For det andre så er det ikke forbud mot utenlandske nettsider i sin allminnelighet, men mot nettsider som inneholder forbudt informasjon (dvs informasjon som oppfordrer til ekstremisme, eller pornografi). Det er viktig å presisere at den omtalte lovteksten ikke omtaler privatpersoners besøk av slike nettsider, men pålegger den som tilbyr nettilgang å hindre at det blir mulig å få tilgang til slike sider.

I lys av det hviterussiske regimets autoritære karakter er det ikke overraskende at pålegget om å begrense adgangen til visse typer informasjon har blitt tolket i verste mening, men akkurat i dette tilfellet er ryktene sterkt overdrevet. Dette er i dag bekreftet av hviterussiske IT-myndigheter. Det betyr ikke at hviterussiske myndigheter ikke bedriver sensur av Internett. Internett har etterhvert blitt et viktig fenomen i landet, så sent som i går kunne Gemius melde at 50% av hviterusserne bruker Internett månedlig. Forskerne i Opennet Initiative har vist at Internett-sensur i Hviterussland ikke handler om å begrense tilgang til informasjon over landegrensene (den kinesiske modellen) på permanent basis, men om strategiske (gjerne tidsavgrensede) blokkeringer av viktige nettsider og spredning av (falsk) informasjon for å undergrave meningsmotstanderes budskap, såkalt annen- og tredjegenerasjons nettsensur. For eksempel har det opposisjonelle nettstedet Charter97.org blitt hacket flere ganger den siste tiden.

I Hviterussland vekker lovgivningen irritasjon først og fremst fordi den er til hinder for den lokale IT-bransjen. Mens amazon.com og andre internasjonale leverandører av tjenester over Internett kan klare seg uten det hviterussiske markedet, er det langt verre for deres hviterussiske kolleger som nå tvinges til å organisere hele sine virksomhet innenfor landets grenser. Loven og de påfølgende ryktene rundte den har også gjort livet surt for aktører innen outsourcing i Hviterussland, landet er i Europa-toppen når det gjelder antallet ansatte i denne bransjen.

Nettopp størrelsen på IT-bransjen i Hviterussland og det faktum at halvparten av befolkninga nå bruker Internett regelmessig gjør at det å forby tilgang til utenlandske nettsider på en generell basis i praksis er umulig. Dette burde norske journalister ha skjønt.

Advertisements

One thought on “Fjæra som ble til ti høns – om Internett i Hviterussland

  1. […] på en manglende forståelse av tilstandene i hviterussland. Den norske bloggeren Martin Paulsen kommer med kraftig kritikk av både norske og internasjonale journalisters håndtering av situasjonen, hvorav undertegnede […]

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: