Ytringsfrihetens kår

Jeg er himmelropende uenig i Bjørn Nistads analyser av russisk politikk generelt og den pågående situasjonen i Ukraina og har vært veldig tydelig på det i mange år. Hans utallige debattinnlegg i norske aviser framstår først og fremst som et ledd i den kampanjen han har for «å reise et bedre bilde av Russland,» for å sitere ham selv. Jeg mener det var et stor feilgrep av redaksjonen i NRK Urix å invitere ham til studio som ekspert på Ukraina 23. januar i år, det bidro heller til å villede enn veilede seerne.

Nistad er på sitt aller mest usmakelige i debattforumet på Nye meninger når han sterkt beklager at «At Janukovitsj ikke hadde mot og styrke nok til å sørge for en ”kinesisk” løsning på krisen i Ukraina. Noen hundre drepte fascister og høyreekstremister hadde vært en liten pris å betale for at erklærte fascister ikke skulle kunne kuppe seg til makten i en av Europas mest folkerike stater.»

Likevel er det ikke til å unngå at jeg får en dårlig magefølelse når representanter for vår regjering ved flere anledninger stiller spørsmål ved Nistads rett til å ytre seg offentlig. Først var det utenriksminister Børge Brende som under Debatten på NRK 6. mars uttalte at «Det er grenser for hva man skal finne seg i å bli beskyldt for, programleder.» Brendes uttalelse kom etter at Nistad på en ganske aggressiv og brautende måte hadde avbrutt utenriksministeren med beskyldninga om at han omgås fascister.

Man kunne lett la det passere som en utenriksministers frustrasjon over å bli overhøvlet i en direktesendt TV-debatt, hvis det ikke var for at Brendes egen politiske rådgiver Ingrid Skjøtskift bruker samme tilnærming i et tilsvar til en kronikk fra Nistad om situasjonen i Ukraina som stod på trykk i Bergens Tidende søndag.

Nistads kronikk var dårlig og inneholdt en rekke grunnleggende faktafeil og misforståelser. Hva mener han for eksempel med «de delene av Ukraina som er kontrollert av opposisjonen»? Og i språkspørsmålet var det jo ikke snakk om å vedta noen ny språklov, men å oppheve en eksisterende lov. Videre er innlegget pepret med merkelapper som høyreekstrem, fascist og høyreradikal som aldri defineres men brukes aktivt til å stemple politikere. For at innlegget skulle fungere som et opplysende bidrag til samfunnsdebatten burde Nistad ha vist hva det er de ukrainske politikerne har gjort som gjør dem til fascister og hvordan de forholder seg til høyreekstreme i Europa forøvrig.

Det finnes mange god artikler om dette fra noen av våre fremste eksperter på ukrainsk politikk. Anton Shekhovtsov viser at Euromajdan snarere enn å styrke det høyreradikale partiet Svoboda har svekket deres oppslutning i det ukrainske folket. Andreas Umland konkluderer i sitt innlegg med at: «Hoveddelen av den folkelige støtten til høyreradikale partier i Ukraina i dag er snarere et uttrykk for en frigjørings- og antiputinsk nasjonalisme, enn for en fremmedfiendtlig etnosentrisme eller antisemitisk rasisme.» Videre viser Niklas Bernsand at Svoboda ikke først og fremst utgjør en trussel mot Ukrainas språklige, etniske og religiøse minoriteter, men mot de demokratiske reformene landet behøver.

En tydelig provosert Skjøtskift kaller Nistads kronikk et «oppkok», og lar seg forbause over at BT gir Nistad nesten en hel side. Hun avslutter sitt tilsvar på følgende måte:

Ukraina fortjener vår støtte for få en ny sjanse. Russland må bidra til en politisk løsning. Og den usmakelige propagandaen, som kun har til formål å avlede oppmerksomheten fra Russlands folkerettsbrudd, fortjener ikke spalteplass.

Jeg er glad for at vi har en politisk ledelse i Utenriksdepartementet som følger situasjonen i Ukraina tett og er opptatt av å forklare Norges offisielle syn på saken for den norske offentligheten. Jeg er også tilbøyelig til å være enig med Brende og Skjøtskift om at Nistads stadige utbrudd egentlig ikke er verdt vår oppmerksomhet. Hadde jeg jobbet i debattredaksjonen i BT så hadde jeg nok iallefall bedt Nistad gå over fakta en gang til før han fikk publisere teksten. Men, og det er et stort MEN her: Det er en helt grunnleggende forskjell på det at jeg som Nistads meningsmotstander i den norske offentligheten kritiserer hans tekster og at representanter for den norske regjeringa ved flere anledninger stiller spørsmål ved Nistads mulighet til å ytre seg offentlig. Jeg synes faktisk at Norges utenriksminister skal tåle ganske mye i den offentlige debatten om norsk utenrikspolitikk og at politiske rådgivere i Utenriksdepartementet skal holde seg for gode til å definere hva som fortjener spalteplass i norske aviser og ikke.

Jeg mener dessuten det er viktig å skille mellom rollen som samfunnsdebattant, som er en rolle vi tar på oss selv som borgere av landet, og ekspertrollen, som man blir tildelt i det man inviteres til å uttale seg (i media). Det må være stor takhøyde for å delta i samfunnsdebatten, hvor ulike meninger skal brytes mot hverandre, fordommer og propaganda skal imøtegås og korrigeres. Det hviler samtidig et stor ansvar på de ulike redaksjonene når de inviterer og utnevner «eksperter». Jeg mener redaksjonen i NRKs Urix gjorde en grov feilvurdering når de inviterte Nistad for å kommentere situasjonen i Ukraina tidligere i år.

Jeg vil nok fortsette å riste på hodet over Nistads utspill i årene som kommer og gjør mitt beste for å tilbakevise dem når anledningen byr seg, men jeg ser det samtidig som en helt nødvendig forutsetning for det norske demokratiet at Nistad og andre får lov til å slippe til i den offentlige debatten. Uten at denne retten undergraves av Utenriksdepartementet.

Advertisements
Merket med , ,

One thought on “Ytringsfrihetens kår

  1. Godt argumentert og kunnskapsriks innlegg!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: