Jag Putin vekk!

Lørdag 24. mai deltar Pussy Riot på Festspillene i Bergen. Først som hovedpersonene i dokumentarfilmen Pussy vs. Putin og deretter i en panelsamtale, hvor jeg også skal delta. Som en oppvarming poster jeg en sak jeg sammen med Trine Krigsvoll Haagensen i Bergens Tidende 18. juni 2013.

Pussy Riot ble etablert høsten 2011 som en protest mot Vladimir Putins russiske machostat. Det har gått ett år siden rettssaken mot kunstnerkollektivet, men det økende trykket på det russiske sivilsamfunnet gjør at deres regimekritikk nå er viktigere enn noen sinne. Hva vil Pussy Riot med Russland? En oversettelse av deres tekster som kommer ut denne uka vil gjøre det lettere for norske lesere å forstå deres politiske agenda og de grunnleggende samfunnsutfordringene vårt største naboland står overfor i dag.

Pussy Riot (bilde ved Denis Bochkarev).

Pussy Riot (bilde ved Denis Bochkarev).

De tre kunstaktivistene Nadezjda Tolokonnikova, Jekaterina Samutsjevitsj og Maria Aljokhina ble arrestert 3. mars 2012 etter en performance i Frelserkatedralen i Moskva, tiltalt for hooligansime og dømt til to års fengsel. Aksjonen og rettsaken som fulgte gjorde Pussy Riot til et internasjonalt fenomen, til ikoner for feminister og LHBT-aktivister og til et symbol på innsnevringen av de sivile rettighetene i Putins Russland. Samutsjevitsj ble senere løslatt etter en appell basert på at hun aldri deltok i fremføringen. Samtidig som den enorme oppmerksomheten bidro til å gjøre dem kjent over hele verden, så druknet deres politiske budskap i kontroversene i forbindelse med rettsaken.

Pussy Riot oppstod høsten 2011 som en direkte respons på Putins bekjentgjøring av at han ville stille som president for tredje gang. Ifølge Pussy Riot selv er deres agenda feminisme, motstand mot alle organer for sosial kontroll, rettigheter for seksuelle minoriteter, anti-putinisme, bevaring av Khimki-skogen utenfor Moskva og relokaliseringen av den russiske hovedstaden til Øst-Sibir. I et Russland hvor stabilitet er viktigere enn demokrati – hvor feminisme er et skjellsord og synet på homoseksualitet som pervers sykdom er økende, har Pussy Riot påtatt seg å kjøre en beinhard avantgardistisk feministisk kritikk av nasjonen. Gjennom ikke-annonserte konserter på strategiske steder har gruppen artikulert sin politiske kunst innpakket i punk.

Kunstnerkollektivet er ikke nådige i sin kritikk av Putins politiske styre. Under rettssaken sammenlignet Aljokhina staten Russland med det varetektsfengselet hvor hun selv hadde tilbrakt et halvår. Landet styres, på samme måte som varetektsfengselet, etter “maktens vertikal” — ovenfra og ned — uten noe rom for personlig initiativ. Alle avgjørelser må klareres med sjefen. Dette fører bare til kaos, alle løper rundt som hodeløse høns og venter på at andre skal ta avgjørelsene for dem. I følge Pussy Riot er den stabiliteten Putin smykker seg med bare en illusjon. –Vi er mot det putinske kaoset som bare i sitt ytre er et “regime”, sa Aljokhina i sin sluttappell.

Men de oversatte tekstene viser at kritikken også rammer russiske borgere og den politiske opposisjonen. Aljokhina mener at russerne har glemt hva det vil si å være borgere i sitt land. De bryr seg ikke når landets ledere helt uten videre approprierer vernede naturområder for å bygge påkostede residenser, ja, de protesterer knapt når myndighetene sender bulldosere for å rive ned deres egne hus. Dette er resultatet av et samfunn hvor alle stimuli til personlig utvikling er systematisk fraværende — folk lærer ikke å tenke selv.

Opposisjonen får gjennomgå for sitt smale fokus på maktpolitikk. De er bare opptatt av å fjerne Putin og glemmer at et sivilsamfunn veves sammen av små interessegrupper som kjemper for sine saker som for eksempel miljøvern, feminisme, seksuelle minoriteters rettigheter. Dersom opposisjonen hadde vært flinkere til å ta opp i seg slike interessegrupper ville de ha stått sterkere i kampen mot Putin, poengterer Pussy Riot.

Som kunstprosjekt viderefører Pussy Riot den russiske avantgarden. “Man antar at OBERIU-dissidentene er døde”, sa Tolokonnikova i sin forsvarstale i rettsaken, “men de lever. De er straffet, men de dør ikke!”. OBERIU-gruppen var de siste avantgardistene i en tid hvor sentraliseringen av Sovjetunionen var på sitt sterkeste, og hvor kunsten var redusert til programfestet sosialistisk-realisme. Pussy Riot er altså ikke først og fremst punkere, men avantgardistiske, feministiske performancekunstnere. Punkens stil og estetikk, dens nakenhet og ærlighet, tilfører en troverdighet og en ærlighet som står i sterk kontrast til den dominerende putinske diskursen. Sangtekstene er provoserende inntil det infame: “Til helvete med de jævla politisjefene // Til helvete med sexistene, de forpulte putinistene!”

Pussy Riot er verken søte pusekatter eller feiginger. Aksjonene må således forstås nettopp som et fitteopprør, et opprør mot samfunnets redusering av kvinnen til åsted for penetrering og fødsel – mannens behov for seksuell nytelse, statens behov for nye borgere (“Kvinnene skal føde og elske”, som de synger i “Jomfru Maria, jag Putin vekk”). Men opprøret artikuleres også strategisk, obskønt og insisterende fra det kroppsorganet som definerer kvinnen som kvinne med alt hva det innebærer. Et pussy riot! rettet mot konsolideringen av Putins patriarkat.

Spesielt kritiske er aktivistene i Pussy Riot mot de tette båndene mellom den politiske ledelsen i Kreml og den øverste ledelsen for Den russisk-ortodokse kirka. Under rettsaken ble Pussy Riot anklaget for å spre religiøst hat, noe de selv avviser med utgangspunkt i Bibelens tekster. Aktivistene mener at kirka henger igjen i en gammeltestamentlig øye-for-øye-logikk og ikke har forstått konsekvensene av Jesu komme og det nestekjærlighetsprinsippet han representerte. I tillegg mener de at kirkas lære om ydmykhet fungerer undertrykkende på den russiske befolkninga og i praksis er en lære som gjør at individene underkaster seg autoritetene. En praksis som passer den politiske ledelsen i Kreml utmerket.

Ikoner og symboler kan være viktige inspirasjonskilder for politisk kamp og internasjonal solidaritet, men blir fort åsteder for mytebygging og kunnskapsløs idolisering. I tilfellet Pussy Riot risikerer den internasjonale kritikken mot Putins Russland å bli en bekreftelse på presidentens påstander om vestlig arroganse og kunnskapsløshet. Oversettelsen av Pussy Riots egne tekster er det beste forsvar mot slike påstander. Deres sanger, blogginnlegg og forsvarstaler byr på en glimrende inngang til innsikt i vilkårene for demokrati i det samtidige Russland, og et inspirerende utgangspunkt for økt innsikt i Russlands rike historie, kunst og politikk.

 

Advertisements
Merket med

2 thoughts on “Jag Putin vekk!

  1. Eric sier:

    Titellen til artikkelen forteller allerede det meste!

    Resten er stort sett bullshit. Jeg har ikke tenkt å kaste bort mer enn 2 min av livet mitt på noe så meningsløst men jeg synes «artikkelen» din minner meg om alle norske media som går som en saue flokk og anklager store stygge Putin for alt som går gærnt på jorden. Til og med sivile som blir brent levende i Odessa, folk som blir bomber i stykker fordi de protesterer mot den IKKE VALGT sittende regjering i Kiev (akkurat det samme som de som satt på Maidan gjorde, men da var de «frihetskjempere»… hahaha)… alt sammen er Putin.

    Ser ikke dere hvor latterlig dere er?????

    Jeg tipper på at du har aldri sett en russer eller vært i Russland for hadde du det så ville du vite at Russland er per definisjon et konservativ land og at folk som Pussy Riots representerer ingenting bortsett fra en bite liten urban minoritet, som ikke får noen verdens støtte i Russland. Om du liker det eller ikke, spiller det ingen rolle, dette er bare fakta (selv kunne jeg gjerne ønske meg at mine landsmenn var annerledes men det får jeg ikke gjort noe med, ikke sant).

    Så må du gjerne elske alle liberale land der alle for lov til å gifte seg og gjøre hva de vil med hvem de vil osv. Men du kan ikke forvente at alle russere skal stå bak dine idoler i Pussy Riot for det gjør ingen i Russland. Putin derimot får hva, 80% støtte i befolkningen sin og det er vel det som teller for ham, ikke om lille Pussy Riot, som plutselig har fått seg en internasjonal karierre med all oppstyret som ikke interesserer noen som helst i Russland men ser ut til å fascinere i liberale vestlige Europa…

    Du får kose deg med dine idoler og jeg får håpe at du en gang kommer deg ut i den store verden og ser ting med egne øyer SOM DE ER og ikke som du har lyst til at de skal være.

    For the record, jeg har selv vært i Russland ved flere anledninger og har forsatt ikke truffet en person som bryr seg om disse jentene og deres kamp! For folk flest er PR et ikke tema, ikke pga av store slemme Putin ikke vil la de stå fram i dagslys men fordi de driter i det.

    Jeg lurer selv hva som hadde skjed i Norge, hvis noen hadde avbrutt gudstjenesten i Oslo domkirken ensøndagsmorgen for å skrikke anti-Solberg sanger?!

    Når har jeg brukt mer enn min på dette så jeg gir meg.

  2. Martin sier:

    Du har rett, denne diskusjonen er det ikke verdt å bruke tid på.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: