Verdt å lese — russisk sensur

Julia Latynina, Esli my ne Zapad, to kto my?Novaja gazeta, 9. september 2014.

Forrige fredag var den russiske avisa Novaja gazeta en av favorittene til å vinne Nobels fredspris. De fikk ikke prisen, men samme dag som Nobelprisen ble annonsert fikk de istedet en advarsel fra det russiske overvåkningsorganet Rozkomnadzor, som mente at innholdet i Julia Latyninas artikkel «Esli my ne Zapad, to kto my?» (Hvis vi ikke er Vesten, hvem er vi da?) inneholdt ekstremistiske elementer og måtte sensureres. Artikkelen behandler et sentralt tema i russisk idehistorie — hva skal være Russlands forhold til Vesten — og denne uka ga jeg mine studenter i hjemmeoppgave å diskutere den i lys av den russiske debatten om Russlands identitet. Den som ikke leser russisk kan i allefall åpne artikkelen og se hvordan russisk sensur ser ut anno 2014.

Skjermbilde fra Novaja gazetas nettsider som viser hvordan deler av teksten er sensurert.

Skjermbilde fra Novaja gazetas nettsider som viser hvordan deler av teksten er sensurert.

Lee Vinsel, An Unresolved Issue: Evgeny Morozov, The New Yorker, and the Perils of Highbrow JournalismTaming the American Idol, 11. oktober 2014.

Nylig lanserte BT sin nye satsning på forskningsformidling. En fersk skandale fra USA viser at det ikke alltid er helt enkelt.

Hviterusseren Evgeny Morozov er en av USAs fremste Internett-synsere. Han skriver provoserende kommentarartikler i ledende amerikanske aviser og bestselgende bøker om utviklinga av Internett. Nylig skapte han litt av en skandale med et essay i The New Yorker, som skulle være en anmeldelse av Eden Medinas bok Cybernetic Revolutionaries: Technology and Politics in Allende’s Chile, men framstod som Morozovs egen tekst med bare en flyktig referanse til Medinas bok. Reaksjonene var kraftige, og noen mente Morozov hadde gjort seg skyld i plagiat. Lee Vinsel påpeker i dette blogginnlegget at skandalen rundt Morozovs essay kan ses som et symptom på en situasjon hvor akademikere i stadig større grad blir oppfordret til å drive forskningsformidling. Men ofte vil man da komme i en situasjon hvor man ikke bare formidler egen, men også andres forskning og da har man et moralsk ansvar for å vise at det man formidler ikke er egne tanker, men er noe andre har brukt tid og krefter for å komme fram til.

Vladimir Yermakov, Sergei Dovlatov, dissident sans idea, Eurozine, 15. oktober 2014.

Den russiske forfatteren Sergej Dovlatovs Kompromiss er noe av det mest fascinerende jeg har lest om hvordan innbyggerne i Sovjetunionen levde med det ofte absurde systemet som kommunistene hadde skapt. Yermakov viser i sitt essay at hovedpersonen i Dovlatovs prosa er et lite menneske (slik hovedpersoner ofte skal være det i russisk litteratur), men som Yermakov sier «et lite menneske i et storslagent land bygget av dverger». Yermakov forteller om en bemerkelsesverdig forfatter som aldri lærte å leve sitt eget liv utenfor litteraturen.

Advertisements
Merket med , ,

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: