Category Archives: Menneskerettigheter

Norge må sikre menneskerettighetene – også når vi deltar i krig

Sammen med Rafto-kollega Arne Strand har jeg med utgangspunkt i begrunnelsen for årets Raftopris til Yanar Mohammed fra Irak skrevet et debattinnlegg for Dagbladet (Norge må sikre kvinnerettar – også når me er i krig) hvor vi utfordrer den norske regjeringen til å bli tydeligere på de menneskerettslige utfordringene vi står overfor når vi involverer oss militært i kampen mot IS i Irak og Syria.

Heilt konkret, Noreg må ikkje gje militær trening til grupper som står bak systematiske overgrep mot kvinner. For å sikre at dette ikkje skjer må Noreg konsultere og lytte til sivilsamfunns- og kvinneorganisasjonar i Irak og Syria. Og, Noreg må konsekvent oppretthalde kravet til både militante grupper og styremakter om å avstå frå bruk av seksualisert vald og samstundes sikre kvinner og jenter deira grunnleggjande rettar.

Me oppmodar regjeringa til å vere tydeligare på dei menneskerettslege utfordringane som vår militære innsats i Irak og Syria inneber, og særleg dei utfordringane som gjeld kvinners rettar. Slik det er no er me ikkje overtydde om at desse operasjonane i tilstrekkeleg grad tek omsyn til dei nemnde FN-resolusjonane eller regjeringas eigne handlingsplanar.

Bakgrunn

Merket med

Verdt å lese — østeuropeisk barndom anno 2014

Dina Roll-Hansen, Kampen om barndommen, Periskop, 19. november.

Dina Roll-Hansen jobber i NORLA og er en av de i Norge som har aller best kjennskap til russisk samtidslitteratur og bokmarked. I denne artikkelen viser hun hvordan ulike oppfatninger om barnelitteraturen står mot hverandre i det postsovjetiske Russland, og hvor omfattende konsekvenser de politiske endringene i Putins tredje presidentperiode har fått for barne- og ungdomslitteraturen. Jeg er nok ikke helt enig i betegnelsen av dagens Russland som en totalitær stat, men artikkelen viser at Russland har blitt en veldig verdikonservativ autoritær stat. Midt oppe i denne elendigheten så er jeg glad for at Daria Wilkes Narrelua blir trukket fram, den var en fryd å lese.

Omslagsbilde fra Narrelua (Sjutovskoj kolpak) av Daria Wilke. Bilde fra samokatbook.ru.

Omslagsbilde fra Narrelua (Sjutovskoj kolpak) av Daria Wilke. Bilde fra samokatbook.ru.

Alexander Tymczuk, Ukrainske barn er krigens ofre, Maidan.no, 6. november

Maidan.no er et relativt nyoppstartet nettsted for nyheter og analyser om situasjonen i Ukraina. Alexander Tymczuk har allerede rukket å levere flere gode bidrag. Denne gjennomdokumenterte teksten om barns situasjon i Ukraina viser en side av den pågående konflikten som bare i svært liten grad har kommet fram i norske medier. Artikkelen er spesielt interessant fordi den viser ikke bare hvordan krigen rammer barna, den tar også for seg de ulike måtene barna involverer seg i og involveres i den pågående konflikten — ofte på måter de burde ha blitt spart for.

Hugh Williamson, Fears for Uzbekistans political prisoners as rights group gets rare access, Guardian, 19. november.

Usbekistan har vært uvanlig langt fram i den norske mediebevisstheten den siste uka, etter Klassekampens avsløringer om korrupsjon i et av Telenors datterselskaper som opererer i landet. Korrupsjon er imidlertid bare et av de store problemene landets befolkning sliter med. I denne reportasjen gir Hugh WIlliamson fra Human Rights Watch et innblikk i de mange alvorlige menneskerettighetsbruddene landets myndigheter står bak og de brutale overgrepene landets menneskerettighetsforkjempere blir utsatt for. Det fortjener også noen spaltemeter i norske aviser.

Merket med

Tale til Agora på Raftoprisutdelingen 2014

Your excellencies, dear Rafto laureates, ladies and gentlemen—dear friends!

These are troubled times for the Russian civil society.

To be sure, never before has Russia seen such a multitude of competent organisations working to protect and promote human rights, the environment, culture and other fundamental values. Recently, however, non-governmental organisations have been singled out by the authorities as an obstruction to Russia’s further development. Over the last couple of years, hundreds of organisations have been subjected to harsh inspections.

In this context, the case of this year’s Rafto laureate, Agora, is doubly important. Established in 2005, they are an example of a new generation of human rights organisations that have emerged in contemporary Russia. They are based in the regional centre Kazan and are connected to a network of organisation throughout the world’s largest country. They are a professional organisation of people who use their law education to defend citizens and organisations that have suffered abuse from the authorities.

As a result of this, they have themselves been subjected to attacks by both local and federal authorities. This summer, Agora was labelled a ‘foreign agent’ by the Russian Department of Justice because they receive financial support from other countries and engage in what the authorities consider to be political activity. The new status obliges them to submit more bureaucratic paperwork, but most importantly: it stigmatises them as enemies of the very same people they work to protect.

Agora’s primary activity is to offer free legal aid to victims of abuse by state authorities and officials, something they do with great efficiency and professionalism. This work is important not only for the individuals they defend, but also for the development of a free and fair court system in Russia. The current Russian legal system was established only twenty years ago, and is still developing.
In addition to this, Agora uses its regional network to document and report human rights abuses throughout Russia. These include abuses by police, unhuman conditions in the notorious Russian army, and racism. In recent years they have published thorough reports on the situation for sexual minorities in Russia and on attempts to limit the free use of the Internet.

The combination of all these activities makes them a well-deserving recipient of this year’s Rafto Prize.

Russia is our neighbour, but a country more Norwegians will know from its great literature, than from travels. Few Norwegians have visited Russia, but we have all read the classics: Dostoevsky, Tolstoy and Chekhov. Or—if we haven’t—we are too ashamed to admit it. One of the reasons why Russian literature became so important was because of the great care with which Russian writers spoke up for ordinary people when they were suppressed by Russia’s rulers.

The prototype of such an ordinary man in Russian literature is Akakii Akakievich from Nikolai Gogol’s he Overcoat. A simple civil servant, Akakii Akakievich struggles to make ends meet. One day he realises that his overcoat is too worn out to protect him against the upcoming cold winter winds in his native Saint Petersburg. He spends several months saving up for a new one. Finally, he collects it from the tailor, only to have it stolen from him later the same day. The devastated Akakii Akakievich pleads help from a Prominent Person in the Saint Petersburg bureaucracy. However, he is told off in the most humiliating way and returns home, where he collapses on his coach and dies.

Gogol’s sympathy clearly rests with the small man who suffers abuse from the Russian statenapparatus. By displaying Akakii Akakievich’s grim fate, Gogol stands as a brilliant example of the Russian tradition according to which writers were seen as more than just writers. In a country without a functioning legal system, the job to defend ordinary Russians was left to the writers.

This was the situation in the Russian empire and its successor state, the Soviet Union. The post-Soviet Russia has a new legal system, and the job of Agora and other lawyers is to liberate Russian writers from this heavy moral duty to protect ordinary Russians. I am a great admirer of Russian literature, but I believe that Pavel Chikov, Irina Khrunova, Damir Gainutdinov and their lawyer colleagues are more competent than writers when it comes to
efficiently protecting the rights of Russians.

In these troubled times for Russian society, the Rafto foundation wants to highlight the very positive contribution made by Agora towards the promotion of basic human rights such as the right to a fair trial.

Mr Pavel Chikov, please accept our recognition for the work you and your organisation, Agora, have done for the promotion of rule of law and democracy in Russia. I call on you to come to the podium and receive the 2014 Thorolf Rafto Prize for Human Rights.

Agora

Agora logo, available from Rafto.no.

Merket med ,

Verdt å lese — Rafto spesial

Denne helgen deles Raftoprisen 2014 ut til den russiske menneskerettighetsorganisasjonen Agora. I tillegg til å dele ut selve prisen ønsker Raftostiftelsen å følge opp situasjonen til tidligere Raftoprismottakere. Det kan derfor være på sin plass å presentere noen tekster som gir et innblikk i situasjonen til de tre siste års prismottakere i dag.

Jane Kinninmont, «Bahrain: Civil Society and Political Imagination«, Chathamhouse.org, 27. oktober 2014.

Situasjonen for fjorårets prismottakere, Bahrain Center for Human Rights, har vært svært vanskelig den siste tida. Mange av senterets mest sentrale medarbeider har gått inn og ut av fengsel. Dette gjelder ikke minst Nabil Rajab, som har blitt fengslet for ting han har skrevet på Twitter. I denne rapporten viser Chatham house at den politiske krisen som startet i Bahrain som et resultat av den arabiske våren i 2011 fortsetter og at det er en fare for at den kan lede til større konfrontasjoner og bli mer voldelig.

Nnimmo Bassey, Million Belay and Mariam Mayet, Genetically modified food promoters promte poverty and dependency in Africa, Sahara reporters, 25. juli 2014.

Chatham house spiller en langt mindre positiv rolle i denne artikkelen fra prismottakeren for 2012, Nnimmo Bassey og hans to kollegaer. Den britiske tenketanken blir anklaget for å tale bioteknologi-bransjens sak, ved å ignorere de vidtrekkende protestene genmanipulert mat har blitt møtt med i store deler av verden. Besettelsen med genmanipulert mat, skriver Bassey & Co, undergraver arbeidet med å finne lokale løsninger.

Sarah Morrison, Mugisha: Homophobia is not African. It’s imported, The Independent, 9. februar 2014.

I denne artikkelen fra februar viser Frank Mugisha som leder SMUG, Raftoprismottaker i 2014, at det er en sammenheng mellom det arbeidet hans organisasjon står for og det arbeidet årets prismottaker, Agora, driver for seksuelle minoriteter i Russland. Det viser seg at både Russland og Uganda har hatt besøk av Scott Lively, en evangelisk misjonær fra Massachusetts som reist rundt i ulike deler av verden for å undergrave seksuelle minoriteters rettigheter. I 2006 skrev han et åpent brev publisetrt i Russland der han argumenterte for at landet burde kriminalisere det å promotere seksuelle minoriteters rettigheter, I Uganda utgjorde han det Mugisha kaller en «atombombe» mot homorettsaktivismen i landet.

Merket med , , , , ,