Category Archives: Språk

Om translit på BT Innsikt

I dag skriver jeg om russisk i digitale medier på BT Innsikt.

Den digitale teknologien har satt det kyrilliske alfabetet under press og utfordret russernes syn på rettskriving. I den digitale språkvirkeligheten er det ofte utseendet som teller.

Les mer under overskriften Ny russisk (rett)skriving.

Merket med , ,

Verdt å lese – et forsvar for språkmangfoldet

Ross Perlin, Radical Linguistics in an Age of Extinction, Dissent Magazine, Summer 2014.

De stadige oppfordringene om å redde verdens truede språk har ofte noe desperat og litt virkelighetsfjernt over seg. Det er som om lingvistene ikke tar innover seg at verden er i stadig utvikling. Dette er likevel det beste forsvaret for de utdøende språkene jeg har lest, ikke minst fordi forfatteren viser hvordan disse språkene representerer egne verdisystemer som kan representere et alternativ til den utviklinga verden har tatt.

Boris Dubin, Underneath Putin’s ratings, Eurozine/New Eastern Europe, August 2014.

Boris Dubin har vært en av Russlands ledende sosiologer og intellektuelle de siste tiårene. Hans bortgang 21. august i år er et stort tap for alle dem som ønsker å forstå de grunnleggende utviklingprosessene det russiske samfunnet gjennomgår. I denne artikkelen, som ble den siste han skrev før sin død, viser han hvor viktig presidentens popularitet er for den politiske ledelsen i Russland. Den store oppslutninga om Putin er først og fremst et uttrykk for at folket har akseptert at det ikke finnes noen alternativer til den sittende presidenten.

Frances Stonor Saunder, The Writer and the ValetLondon Review of Books, 25. september 2014.

Den fascinerende historien om publiseringa av Boris Pasternaks Dr Zjivago, med et fokus på Isaiah Berlins rolle i det hele. Saunders tekst gir også et godt innblikk i de enorme (tidvis dødelige) utfordringene mange russiske forfattere stod overfor i sovjetperioden.

Merket med , ,

Enhetlig Russland

Jeg hadde følgende leserinnlegg på trykk i dagens BT:

Det nærmer seg to store politiske valg i Russland, Duma-valget nå i desember og presidentvalget i mars neste år. I den forbindelse kan det være på sin plass å påpeke at navnet til Russlands største parti, “Jedinaja Rossija”, bør oversettes til norsk som Enhetlig Russland, ikke Det forente Russland eller Forent Russland, slik mange, deriblant Bergens Tidende, praktiserer i dag.

Det er flere årsaker til dette. For det første oversettes “jedinaja” med eneste, enhetlig eller felles i Berkovs autorative Russisk-norsk ordbok. Av disse passer enhetlig klart best i denne sammenhengen, ikke minst fordi det bevarer assosiasjonen til tallordet én, som i den russiske originalen. For det andre er “jedinaja” et adjektiv, som det norske enhetlig, men i motsetning til forent, som er en partisipp av verbet å forene. Den beste ekvivalenten til forent på russisk er “sojedinjonnaja” som i “Sojedinjonnye sjtaty ameriki”, eller Amerikas forente stater.

Og her er vi ved kjernen i den semantiske forskjellen på enhetlig og forent, for mens det første viser til noe som er helt og udelelig, viser det siste til at den omtalte enheten opprinnelig har bestått av flere deler, som nå har blitt brakt sammen. Dette gjenspeiler seg også i Putin/Medvedev-administrasjonens politikk. Russland, som på papiret er en føderasjon, har i praksis opphørt å være det og ligner i dag mer på en sentralstyrt enhetsstat.

Forøvrig har vi alle våre ungdomssynder.

Merket med ,

Disputas!

Mandag og tirsdag skal jeg disputere for PhD-graden i russisk filologi på universitetet i Bergen. Mandag ettermiddag skal jeg holde en 45 min prøveforelesning med tittelen «Standard Language(s) and Contemporary Russian Literature» (kl 1630, Aud B, Sydneshaugen skole). Tirsdag finner selve disputasen sted (kl 0930–1230, samme auditorium). Der skal jeg diskutere avhandlingen Hegemonic Language and Literature: Russian Metadiscourse on Language in the 1990s med Henning Andersen (UCLA) og Michael S. Gorham (University of Florida).

Avhandlingen tar for seg språkdebatten i Russland på 1990-tallet, og fokuserer på forholdet mellom standardspråket og litteraturen. Studien er basert på en undersøkelse av russiske litteraturkritikeres kommentarer til språket i fire litterære verker. Språkdebatten forstås her som en eksplisitt metadiskurs om språk og undersøkes i forhold til to konsepter: normforhandlinger og språkideologi. Samlet fungerer disse to konseptene som et redskap til å tolke litteraturkritikernes kommentarer til språket i Russkaja krasavitsa (1990) av Viktor Jerofejev, Norma (1994) og Roman (1995) av Vladimir Sorokin, og Generation “P” (1999, oversatt til norsk som Generasjon P), av Viktor Pelevin. Min undersøkelse viser at de russiske litteraturkritikerne definitivt diskuterer språket i sine anmeldelser. Kritikernes kommentarer om språket er ofte relatert til andre kritikeres utsagn, og noen ganger til en mer generell offentlig metadiskurs om språket. Noen av dem forhandler i hvilken grad bannord eller engelske lånord skal aksepteres i språket, andre diskuterer standardspråkets utvikling.

Alle interesserte er hjertlig velkomne til begge arrangementene.

Merket med , , ,