Gjennomsnittlig levealder for menn i Russland er 59,3 år. Det er derfor ikke til å undres over at filosofen Vadim Tsymburskij ikke ble mer enn 52 år, i fjor var jo også Jegor Letov med på å opprettholde den dårlige statistikken. Den politiske filosofen, som også har blitt omtalt som «den russiske Huntington,» var en av de mest originale og fascinerende tenkerne i det postsovjetiske Russland.
I en artikkel i tidsskriftet Nordisk Østforum (Vadim Tsymburskij og Russland som øy: å forandre Russlands geopolitiske selvbilde, Nordisk Østforum 2/2008) skriver kollega Jardar Østbø om hvordan avviste de mest utbredte svarene på søken etter den russiske vei. Istedet for det klassiske todelte valget mellom et eurasisk eller et vestvendt Russland, foreslo Tsymburskij en mer isolasjonistisk tilnærming. I følge ham burde Russland snu ryggen til Europa, både som inspirasjon til videre utvikling og som område for videre ekspansjon, samtidig må landet avstå fra forsøk på å dominere over eller inngå allianser med land i det såkalte eurasiske området. For Russland er egentlig en øy. Som Jardar skriver:
Tsymburskij er en glødende tilhenger av en ikke-ekspansjonistisk russisk utenrikspolitikk. Russland må forsone seg med sine nye grenser, mener Tsymburskij: Det territorielle tapet i 1991 var ikke en oppgivelse av landets «naturlige grenser,» men tvert imot slutten på en nesten 300 år lang imperialistisk blindgate.
Russland er nemlig et eget kontinent, eller altså en øy. Tsymburskij har filologisk utdannelse og bruker sinnrike historiske undersøkelser for å underbygge øy-metaforen, men det viktigste for oss som Russlands naboer er kanskje fokuset på ikke-ekspansjonisme. Måtte Tsymburskijs død bidra til å gjøre slike tanker mer aktuelle!
Meta 