Leste nettopp Nikolaj Frobenius’ Jeg skal vise dere frykten, som baserer seg på biografien til den amerikanske klassikeren Edgar Allan Poe. Boken er, som alltid hos Frobenius, velskrevet. Frobenius klarer på imponerende vis å gjøre diskusjonen om litteraturens betydning til grunnlag for en spenningsroman som har i seg elementer av gotikk og krim. Samtidig fungerer romanen som en forlokkende innfallsport til Poes forfatterskap, og amerikanerens noveller har plutselig rykket kraftig fram på min leseliste.
Meta 
Jeg har jo nå også lest Frobenius som en av de seks nominerte bøkene til årets romanpris. Jeg skal ikke foregripe begivenhetene her, men kan jo røpe så mye som at hos meg er Frobenius en sterk kandidat. Det er nemlig flere romaner i sjangeren miks av fiksjon og fakta i bunken, men ikke alle greier seg like godt. Det er noe med figuren Samuel, som hos Frobenius har fått oppgaven med å vise oss frykten rent konkret, som er svært urovekkende. En albinoneger, senete, seig liten type, hm, minner om figurer vi har møtt før og i helt andre sjangre; fikk assosiasjoner til Gollum (uten sammenligning for øvrig) …
Jeg gleder meg veldig til selve kåringen, det er et sterkt heat, men jeg er ikke helt overbevist. Nå leser Jeg «Vente, blinke» av Gunnhild Øyehaug. Etter å ha vært i kosmopolitten Frobenuis’ verden en stund, skal det bli spennende å se hva en roman skrevet i Bergen med Bergen som scene kan bringe.