Blodig tiårsjubileum i Hviterussland

Det er i år ti år siden Lukasjenka-regimet viste seg fra sin mest brutale side. I perioden fra mai 1999 til juni 2000 ble fire kjente hviterussere «forsvunnet» under uklare omstendigheter. De fire var Jury Zakharanka, tidligere offiser og innenriksminister; Viktar Hantsjar, tidligere statssekretær og kandidat i opposisjonens uoffisielle presidentvalg i 1999; Anatol Krasowski, suksessfull forretningsmann; og Zmitser Zavadski, kameramann for den russiske TV-stasjonen ORT.

Omstendighetene rundt forsvinningene er uklare, dette gjelder både hva som faktisk skjedde og motivet for at noen skulle ha ønsket dem vekk. Samtidig var alle fire hår i presidentens politiske suppe. Flere av dem hadde tidligere jobbet tett sammen med ham, slik som Hantsjar som ledet Lukasjenkas valgkamp foran presidentvalget i 1994. Han kjente dermed presidenten bedre enn de fleste og kan derfor ha blitt oppfattet som en ekstra farlig opposisjonell. Ingen av de fire har blitt funnet, og når man i dag snakker om «forsvinninger» så underforstår man gjerne at de har blitt likvidert.

For mange hviterussere opposisjonelle er Lukasjenka-regimet fremdeles i dag et brutalt regime. De som våger seg ut på demonstrasjoner risikerer å bli fengslet, miste jobben eller studieplassen. Likevel er det som skjedde for ti år siden noe ekstraordinært i moderne hviterussisk historie. Det hviterussiske rettsvesnets behandling av disse forsvinningene har vært pinlig, og båret preg av å skulle avlede kritikk fra det internasjonale samfunnet. Denne taktikken er lett gjennomskuelig. Som enerådende president i en autoritær stat har Lukasjenka et ufravikelig ansvar for det som skjedde, og det påligger ham å bidra til en oppklaring av forholdene.