Raftoprisen 2009 til Malahat Nasibova

Endelig kunne Raftostiftelsen offentliggjøre at årets pris går til journalisten Malahat Nasibova fra Aserbajdsjan. Nasibova får prisen for sine modige rapporter om de lokale myndighetenes maktovergrep mot befolkningen i den autonome republikken Nakhitsjevan, som ligger inneklemt mellom Iran, Tyrkia og Armenia. Det er spesielt verdt å legge merke til at Nasibova fortsetter å rapportere til tross for at hun flere ganger har blitt banket opp av politiet, arrestert og utsatt for drapstrusler.

Prisen setter fokus på forholdet for journalister i Aserbajdsjan, og derfor er det ekstra interessant at også organisasjonen World Association of Newspapers and News Publishers (WAN), hvor Norske Avisers Landsforbund er medlem, har fokusert på Aserbajdsjan de siste dagene. I en pressemelding som ble lansert samme dag som Raftostiftelsens offentliggjøring oppfordrer WAN aserbajdsjanske myndigheter til å løslate fem redaktører, journalister og bloggere som sitter fengslet i landet. I følge organisasjonen er det nødvendig med dyptgripende reformer for å gi rom til frie medier i Aserbajdsjan. I tillegg til de omtalte løslatelsen krever WAN at den voldelige trakasseringen av journalister opphører, at de som er ansvarlige for vold mot journalister holdes rettslig ansvarlige, at injurier og æreskrenkelser ikke skal omfattes av straffelovgivningen, og at det i større grad skal åpnes opp for uavhengige medier.

Almost two decades after the end of the Soviet era and the advent of democracy in Azerbaijan, we find few if any signs of the emergence of the stable, strong, independent and free press which is fundamental to the functioning of a fair and free society with accountable government and other public institutions. In its place, we observe a handful of non-governmental media trying to survive in a pervasive climate of intimidation and fear, financially crippled and with insignificant audiences. Drastic reforms are clearly required.

Situasjonen for uavhengige journalister i Aserbajdsjan er svært vanskelig. Derfor er det godt å se at Raftostiftelsen ikke er alene om å ta opp dette problemet. Vi som bor i Bergen vil få anledningen til å sette oss enda bedre inn i disse problemstillingene under Raftohelgen 30.oktober–1.november.

Merket med ,

Legg igjen en kommentar