Jeg hadde følgende leserinnlegg på trykk i dagens BT:
Det nærmer seg to store politiske valg i Russland, Duma-valget nå i desember og presidentvalget i mars neste år. I den forbindelse kan det være på sin plass å påpeke at navnet til Russlands største parti, “Jedinaja Rossija”, bør oversettes til norsk som Enhetlig Russland, ikke Det forente Russland eller Forent Russland, slik mange, deriblant Bergens Tidende, praktiserer i dag.
Det er flere årsaker til dette. For det første oversettes “jedinaja” med eneste, enhetlig eller felles i Berkovs autorative Russisk-norsk ordbok. Av disse passer enhetlig klart best i denne sammenhengen, ikke minst fordi det bevarer assosiasjonen til tallordet én, som i den russiske originalen. For det andre er “jedinaja” et adjektiv, som det norske enhetlig, men i motsetning til forent, som er en partisipp av verbet å forene. Den beste ekvivalenten til forent på russisk er “sojedinjonnaja” som i “Sojedinjonnye sjtaty ameriki”, eller Amerikas forente stater.
Og her er vi ved kjernen i den semantiske forskjellen på enhetlig og forent, for mens det første viser til noe som er helt og udelelig, viser det siste til at den omtalte enheten opprinnelig har bestått av flere deler, som nå har blitt brakt sammen. Dette gjenspeiler seg også i Putin/Medvedev-administrasjonens politikk. Russland, som på papiret er en føderasjon, har i praksis opphørt å være det og ligner i dag mer på en sentralstyrt enhetsstat.
Forøvrig har vi alle våre ungdomssynder.
Meta 
Tatt i hensyn til viktigheten som har Den russiske ortodokse kirke i den russiske staten i dag, ville det være bedre å skrive «én Russland», som står i Den nikenske trosbekjennelse: «én kirke, én Russland og én nasjonen» – Православие · Самодержавие · Народность 🙂
Takk for kommentaren, fader Dmytro! Det måtte i så fall være «Ett Russland», som i «Én kirke, ett Russland, én nasjon». Du peker på noe essensielt, den russisk-ortodokse kirka har fått en mye mer sentral posisjon i det russiske samfunnet de siste ti årene, og det er naturlig å se dette i sammenheng med den generelle maktsentraliseringa.
Jo da. Men jeg sa det med stor grad ironi. Jeg er ikke med den maktsentralisering. Vi prøver igjen å tråkke på histories rive. Men dette ikke noe å gjøre med filologi, selvfølgelig 🙂
Bare en ting til slutt. På begynnelsen av 1900-tallet ble ord «ananas» forbudt i Russland fordi et manifest av tsjar Aleksandr III begynte med ordene «а на Нас возложить Священный долг Самодержавнаго Правления» og folk lo av dette manifestet veldig mye. Slik kan bli med uttrykk «наших бьют» fordi nesten alle i Russland blir så irritert på bevegelsen «Наши» så uttrykk kan forandre sin betydning fra negativ til positiv.
🙂 Fin historie!