Det har blitt drept fem journalister i Hviterussland siden landet ble selvstendig i 1992. Ett av disse drapene blir av den internasjonale organisasjonen Committee to protect journalists knyttet til offerets profesjonelle aktivitet, forsvinningen av Zmitser Zavadski i 2000. De fleste hviterusserne er derfor i villrede når de nå skal prøve å forstå bakgrunnen for at journalisten Aleh Bjabenin (Oleg Bebenin) ble funnet død på sin datsja utenfor Minsk på fredag.
Bjabenin var en regimekritisk journalist som i 1998 opprettet nettstedet www.charter97.org, en nettavis som spesialiserte seg på uavhengig journalistikk med sympatier for den politiske opposisjonen. Bjabenin var også en sentral figur i apparatet rundt Andrej Sannikov, som har annonsert sitt kandidatur til presidentvalget som vil gå av stabelen i Hviterussland etter nyttår. Sannikov stiller til valg på et program for et tettere samarbeid med Europa.
Bjabenin ble funnet hengt kl 1730 på fredag, men de fleste kommentarer avviser at det kan være snakk om selvmord, selv om dette var den offisielle etterforskningens første versjon. En av de viktigste årsakene til dette er at journalisten ikke etterlot seg noe avskjedsbrev. Omtalte Sannikov har også problemer med å forstå hva slags motiv Bjabenin skulle ha hatt for å ta livet av seg. Den siste sms-meldingen han sendte var for å avtale en tur på kino fredag kveld. Mistankene om at noe er galt blir bare forsterket av den generelle mistilliten i forholdet mellom opposisjonelle medier og myndighetenes etterforskere. Denne situasjonen blir ikke noe bedre av at etterforskningen ikke klarer å fastslå dato for dødstidspunktet. Først snakket man om at døden inntraff fredag 3. september kl 14, senere har det vært snakk om før midnatt 2. september.
Den anerkjente journalisten Svjatlana Kalinkina prøvde søndag å analysere dødsfallet på journalistbloggen Belorusskij partizan. Hun avviser også påstandene om selvmord, men har heller ingen tiltro til at det skal kunne dreie seg om et bestillingsdrap på vegne av den hviterussiske presidenten Aljaksandr Lukasjenka. Det vil ikke tjene Lukasjenka å destabilisere situasjonen i landet. Det er heller ikke sannsynlig at det er russerne eller noen andre utenfra som vil bruke et slikt dødsfall til å sverte presidenten, da ville man ha valgt en viktigere personlighet. Det er enda mer usannsynlig at det skulle være den hviterussiske opposisjonen som tok livet av en av sine egne for å skape et inntrykk av et brutalt regime. I følge Kalinkina har de rett og slett ikke nok kompetanse til å gjennomføre noe sånt uten å bli avslørt av den hviterussiske etterretningstjenesten.
For Kalinkina blir det dermed én versjon som blir stående igjen: at det dreier seg om en maktkamp i apparatet rundt Lukasjenka. Presidenten foretok en omfattende utskiftning i de såkalte maktstrukturene etter en terroraksjon under feiringen av uavhengighetsdagen i Minsk i 2008. Viktor Sjejman, som lenge hadde vært en av Lukasjenkas støttespillere, ble sammen med sine nærmeste medarbeidere byttet ut med yngre krefter. Kalinina mener nå at det kan være maktkampen mellom disse «unge ulvene» og Sjejmans allierte som kommer til overflaten. Dersom Sjejman og hans folk klarer å overbevise presidenten om at situasjonen i landet er i ferd med å komme ut av kontroll, kan det være at han blir nødt til å kalle dem tilbake, for å gjenopprette lov og orden. Mener altså Kalinina.
Hvis Kalininas analyse er riktig kan det ligge an til mer uro i tiden som kommer, og den forestående presidentkampanjen kan bli svært så anspent. Dette blir understreket av at Kalinkina har mottatt drapstrusler i tiden etter at hun publiserte sin analyse. Samtidig viser hennes analyse at konspirasjonsteoriene lever i beste velgående i et Hviterussland hvor tilliten mellom myndighetenes etterforskere og uavhengige/opposisjonelle journalister er på et bunnivå.
Meta 